Alkoholpolitikken og opinionen. Endringer i befolkningens holdninger til alkoholpolitikken og oppfatninger om effekten av ulike virkemidler i perioden 2005-2009

Abstract

NORSK SAMMENDRAG: SIRUS har laget rapporten på oppdrag av Helsedirektoratet. Den bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som Synovate har utført for direktoratet fra 2005 til 2009. Studien tyder på at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt de siste årene. Tidligere studier har vist samme tendens siden tusenårsskiftet.

Endrete holdninger Det er færre som ønsker en mer liberal alkoholpolitikk i 2009 enn i 2005, selv om det fortsatt er et flertall som mener at vin bør selges i butikk (61 % mot 71 % i 2005) og at alkohol er for dyrt (59 % mot 75 % i 2005).

På den annen side er det ikke lenger et flertall som mener at det er greit å smugle til eget forbruk (46 % mot 57 % i 2005). Bare 1 av 5 mener at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol. Det er svært få som er enig at aldersgrensene er for høye (4 %) eller at dagens promillegrenser er for strenge (14 %).

Oppfatninger om effekt Fra 2005 til 2009 har det vært en økning i andelen som tror at høye priser (fra 25 til 33 %), vinmonopolordningen (fra 31 til 40 %) og begrenset tilgjengelighet på utesteder (fra 35 til 46 %) i stor grad kan bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol. Men det har vært en nedgang i andelen som tror at aldergrenser og promillegrenser er effektivt i så måte. Andelen som tror at foreldres grensesetting og informasjons- og holdningsskapende tiltak har slik effekt har vært stabil høyt.

Gap mellom forskning og folks oppfatninger Det er fortsatt et stort gap mellom forskningen og folks oppfatninger om hva som har mest effekt for å begrense konsumet og skadevirkninger av alkohol. Forskning viser at høy pris og begrenset tilgjengelighet inkludert aldersgrenser og monopolordningen har god effekt, mens det er lite som tyder på at informasjons- og holdningsskapende arbeid har det.

Kvinner og eldre mest restriktive Oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som aldri eller sjelden drikker alkohol. De samme gruppene har også størst tro på at de alkoholpolitiske virkemidlene de ble spurt om, er effektive for å begrense skadevirkningene.

Politikken allerede liberalisert Rapporten peker på noen mulige forklaringer på at færre ønsker en mer liberal alkoholpolitikk. De siste tiårene har politikken allerede blitt liberalisert med langt flere vinmonopol og utesteder og utvidete salgs- og skjenketider. Økt kjøpekraft har gjort at alkohol relativt sett er billigere enn tidligere, og det kan ha redusert motstanden mot prisreguleringer.

Alkoholforbruket har også økt betydelig de siste femten årene, og flere har kanskje opplevd alkoholens skyggesider. Det er også mulig at Helsedirektoratets alkoholkampanjer siden 2004 har bidratt til økt oppslutning om restriktive alkoholpolitiske virkemidler de siste årene.