Nære pårørende av alkoholmisbrukere. Hvor mange er de og hvordan berøres de?

Abstract

NORSK SAMMENDRAG: Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Da det ikke er noen klare skiller mellom alkoholmisbrukere og andre alkoholbrukere, ville det være misvisende å lage et enkelt anslag over antall barn og partnere som berøres. Det er derfor angitt intervaller som antyder i hvilket størrelsesområde antallet trolig befinner seg.

For første gang Beregningene i rapporten er gjort på grunnlag av en intervjuundersøkelse blant vel 2000 voksne og en spørreskjemaundersøkelse blant vel 20 000 ungdommer. Det er første gang det er gjort beregninger i Norge av hvor mange nære pårørende det er til alkoholmisbrukere og hvilke negative konsekvenser de opplever.

Negative konsekvenser De negative konsekvensene varierer både i type, varighet og alvorlighetsgrad. Blant de mulige konsekvensene som er undersøkt i denne studien, er sjikane, vold og trusler om vold, seksuelle overgrep og uønsket seksuell tilnærming og hærverk.

Psykososiale problemer Blant ungdom øker andelen med ulike psykososiale problemer som å bli utsatt for vold, dårlig mental helse og dårlige foreldrerelasjoner, med hyppigheten av å se foreldrene beruset. Ungdom som så foreldrene beruset flere ganger i uka, hadde 3 – 5 ganger høyere risiko for å få slike problemer sammenlignet med annen ungdom. Likevel er det et flertall som ikke rapporterer denne typen problemer, selv blant dem som ofte opplever at foreldrene er beruset.

Forsømt forskningsområde Alkoholbrukets konsekvenser for nære pårørende er et forsømt forskningsområde. Gjennomgangen av forskningslitteraturen viser at det åpenbart er behov for mer forskning om norske forhold. Det er også viktig å bidra til den internasjonale kunnskapen om dette feltet.

ENGLISH SUMMARY: Alcohol accounts for the largest fraction of substance related problems, both with respect to the number substance abusers and with respect to the extent of health and social consequences of substance use. The aim of the report was twofold: (i) to estimate the number of children and partners who live with an alcohol abuser, and (ii) to examine negative consequences that they experience. This is the first attempt to examine these issues using Norwegian data.

We used two available data sets for the analyses; one interview survey conducted among more than 2000 adults and a school based survey conducted among more than 20 000 adolescents. An important concern of this report has been to show that there are no clear distinctions between those who abuse alcohol or people with a hazardous drinking pattern and other alcohol consumers. Moreover, children and partners of heavy drinkers may experience negative consequences that will probably vary with respect to type of consequences as well as degree of severity. Such consequences can probably be attributed to a larger group of alcohol consumers than the small group of the most heavy drinkers.

Our estimates showed that we may assume that there are some 50 000 – 150 000 children and some 50 000 – 100 000 partners living with persons who have a hazardous alcohol consumption. There are more than 130 000 persons who, during their adulthood, have experienced certain types of consequences (harassment, violent threats, unwanted sexual contact, vandalism, and sexual abuse) due to parents’ or partners’ heavy drinking. Among adolescents, psychosocial problems such as violence, mental health problems and poor parental relations, were found to increase with frequency of exposure to parental alcohol intoxication. However, even among those who often have seen their parents intoxicated, the majority did not report having experienced any of these problems.

A review of the research literature showed that this is a neglected area of research. It is clearly a need not only for further research on Norwegian conditions in this area, but also important to contribute to the international scientific literature on this topic.