2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/84842
Title:
Nye lokaler – andre resultater? Videreført evaluering av sprøyteromsordningen i Oslo
Authors:
Skretting, Astrid; Olsen, Hilgunn
Citation:
SIRUS-rapport 7/2009
Additional Links:
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/507.html

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorSkretting, Astriden
dc.contributor.authorOlsen, Hilgunnen
dc.date.accessioned2009-10-26T13:21:44Z-
dc.date.available2009-10-26T13:21:44Z-
dc.date.issued2009-10-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 7/2009en
dc.identifier.isbn978-82-7171-327-0-
dc.identifier.issn1502-8178-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/84842-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: På oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet foretok SIRUS en evaluering av prøveordningen med sprøyterom basert på de første to driftsårene (SIRUS-rapport 7/2007). Vinteren 2009 ba Rusmiddeletaten/Oslo kommune om en oppfølgende evaluering. Evalueringen er utført av Astrid Skretting og Hilgunn Olsen ved SIRUS. Nye lokaler Oslo kommune åpnet sprøyterom i Tollbugata 3 i januar 2005. Etter en tids drift ble det tydelig at lokalene var lite egnet til formålet, og 1. juli 2007 flyttet sprøyterommet til en brakkerigg i Prindsenkvartalet i Storgata 36. Ny evaluering Den oppfølgende evalueringen er gjort på samme måte som den som ble levert i 2007 og gir en vurdering av om sprøyterommet, slik det fungerer i dag, innfrir formålene som ble satt i lov og forskrift. Oslo kommune ba også om en ”kost-nytte” vurdering av tilbudet. Forbedringer De ansattes situasjon er blitt langt bedre i nye lokaler, og brukerne gir også uttrykk for at de synes tilbudet har blitt bedre. Dette har ført til bedre trivsel for både ansatte og brukere. Det har vært en økning i helse- og sosialfaglig oppfølging av brukerne. Sårbehandling og samtaler er det som oftest går igjen. Dilemmaer Flere av dilemmaene som ble vurdert i den foregående evalueringen, er imidlertid fortsatt aktuelle. Ordningen omfatter fremdeles bare injisering av heroin, selv om røyking av stoffet er langt mindre helseskadelig. Omfanget av injisering i hals og lyske har økt, da dette medfører økt risiko for helseskade er det et dilemma hvorvidt sprøyterommet skal tillate slik injisering. Når det gjelder de ansattes meldeplikt til barnevern og sosialtjeneste, ser det nå ut til å være avklart at denne skal overholdes slik det fremkommer i helsepersonelloven. Tidligere ble det også opplevd som et dilemma at psykisk syke brukere ikke alltid kunne bruke sprøyterommet fordi de ikke greide å innordne seg reglene. Dette problemet er langt på vei løst med nye og større lokaler som bedre ivaretar de ansattes sikkerhet, samtidig som det gir brukerne mer armslag. ”Kost-nytte” Kost-nyttevurderingen av sprøyteromstilbudet blir i evalueringen vurdert ut fra om de oppsatte formålene med ordningen kan sies å være nådd, selv om disse ikke alltid er målbare. Det må kunne sies at tilbudet bidrar til økt verdighet for den aktuelle målgruppen, både på et individuelt og på et overordnet nivå. Sprøyterommet har også bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for å si at ordningen har redusert omfanget av overdoser og overdosedødsfall. Ordningen har også en såpass begrenset kapasitet at selv om antall registrerte brukere nå totalt har oversteget 1000 personer, er det bare en brøkdel av injeksjonene som daglig foretas i Oslo som settes i sprøyterommet.en
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: The new premises are satisfactory. Staff security is well attended to. Operating costs have virtually doubled since the injecting room moved to a new home, however. Higher outlays must be seen in light of the depreciation of the new premises. Consistent with the findings of the former evaluation, frequency of use by registered clients varies widely. The ‘frequently’ percentage (on average 6 or more visits per month) rose slightly, but so did the ‘rarely’ category (0?2 visits per month on average). A detailed examination of the ten clients with the highest visiting frequency reveals, all the same, large fluctuations from month to month. The amount of heroin the users report to inject shows more or less the same distribution as at the former evaluation. Percentage of injections in the groin was slightly higher compared the first two years of operations. Again compared with that period, the move to new premises has not caused problems in the sense of the police “chasing” injecting room clients away or making it difficult to run the Oslo-injecting facility in any way. As was said in connection with the last evaluation, the supervised drug injection scheme can be said to have promoted the dignity of the group in question, both generally and for the individual. Although it is impossible to operationalise dignity as a concept in a measurable way, one can say that the injecting room communicates an acknowledgement of injecting drug users’ basic human value and need of help. For the clients, the services and contact with staff doubtless go some way to underpinning a sense of dignity. Working conditions at the new premises are better, increasing staff and client satisfaction, which again can be said to help clients feel more valued than was the case in the old facility. After the move to the new premises, somatic and psycho-social health matters were raised in 14 per cent of all visits, while the corresponding percentage during the first two operating years was 8 per cent. Treatment of wounds and consultations with staff are the most frequent forms of assistance. Although the rise can be put down to an improved registration procedure, there is reason to believe that increased focus and better staffing have played a not inconsiderable role. There was a rise in the number of visits during which the clients receive advice about injecting the drug, from 13 per cent in the first two years to 17 per cent in the new injecting room. At the same time, advice was given to a smaller percentage of clients, from 81 to 76 per cent. Following the move, 0.68 per cent of injections have resulted in overdose incidents, compared with 0.61 per cent during the first two years. There was, however, a fall in the percentage of clients suffering from an overdose, from 18 per cent in the first two years to 11 per cent after the move. Staff sick leave fell significantly and reports attest to a good working environment. Staff express great satisfaction with their immediate superior, but feel dogged by the senior management at the Alcohol and Drug Addiction Service. Training of new staff and support meetings appear to work in a satisfactory way. While staff are generally happy with the working environment, they would like more space, longer opening hours and more staff.en
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten
dc.relation.ispartofseries7/2009en
dc.relation.urlhttp://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/507.htmlen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en
dc.subject.meshSubstance Abuse, Intravenousen
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen
dc.subject.meshHeroin Dependenceen
dc.subject.meshHarm Reductionen
dc.subject.meshEvaluation Studiesen
dc.subject.meshNorwayen
dc.titleNye lokaler – andre resultater? Videreført evaluering av sprøyteromsordningen i Oslono
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.