Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/47174
Title:
Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004
Authors:
Bretteville-Jensen, Anne Line
Citation:
SIRUS-rapport 4/2005
Additional Links:
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/181.html

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorBretteville-Jensen, Anne Line-
dc.date.accessioned2009-01-08T11:51:58Z-
dc.date.available2009-01-08T11:51:58Z-
dc.date.issued2005-01-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 4/2005en
dc.identifier.issn1502-8178-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/47174-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misbrukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller behandlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert miljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemisbrukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hvilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analyserer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. De sentrale funnene i studien kan deles i fire grupper og vi vil spesielt trekke fram: Om utvalget • Gjennomsnittsalderen på de intervjuede steg med nesten 5 år i løpet av undersøkelsesperioden fra 29,1 i 1993 til 33,8 i 2004. Gjennomsnittsalderen var høyere blant de som hovedsakelig bruker amfetamin (34,0 år) enn blant de som oppga å stort sett bruke heroin (31,7 år). • Gjennomsnittsalderen for første sprøyte har steget med nesten 10 år når man sammenligner de som debuterte på 1970-tallet med de som har debutert siden 1995 (15,8 år versus 25,1 år). • Omtrent halvparten begynte å injisere regelmessig samme år de satte sin første injeksjon, drøyt 80 prosent var regelmessige injeksjonsmisbrukere innen tre år etter ”jomfruskuddet”. • Stadig flere begynner direkte å injisere heroin uten først å ha injisert amfetamin. • Over 90 prosent av de intervjuede siden 2003 var født i Norge. Blant de med foreldre som ikke var født i Norge, var flest av foreldrene fra Afrika. • Relativt mange (35,5 prosent) oppga at de bor under forhold som er utilfredsstillende på lengre sikt (hospits/UFB). En større andel blant kvinnene enn blant mennene levde i egen bolig (leid eller selveid), mens en større andel menn enn kvinner bodde hos foreldre eller var uten fast bopel (UFB). • 65 prosent rapporterte om erfaring med overdose der de måtte ha hjelp av andre for å komme til bevissthet igjen. I snitt har de med slik erfaring hatt 7 overdoser. • Flere kvinner enn menn rapporterte om ikke-fatale overdoser, og spesielt kvinner under 25 år synes å ha en risikofylt atferd. Dataene viste at blant unge kvinner med overdoseerfaring, hadde disse i snitt hatt 3,5 overdoser siste år, mens menn i tilsvarende alder hadde hatt 0,7. • Oppfølging av et utvalg som ble intervjuet i 1997 (n=172), viste en årlig dødelighet de to første årene på vel 5 prosent. Forbruk av rusmidler • 84 prosent av utvalget injiserte hovedsakelig heroin, 12 prosent amfetamin, 3 prosent begge og 1 prosent andre stoffer. • Andelen som oppga amfetamin som mest hyppige injeksjonsstoff, har økt i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 10 prosent for årene 1993-1999 til 17 prosent for årene 2000-2004. • Vi fant store individuelle variasjoner innenfor samme tidsperiode og stor økning over tid i den gjennomsnittlige mengden som injiseres per ”skudd”. • Det gjennomsnittlige månedsforbruket av heroin har mer enn doblet seg i undersøkelsesperioden, fra litt over 8 gram til rundt 20 gram, mens det gjennomsnittlige amfetaminforbruket på samme tid har økt fra 17 til 20 gram. • De kvinnelige misbrukers rapporterte månedsforbruk av heroin overstiger menns rapporterte forbruk (20,3 gram for kvinner mot 17,2 gram for menn). Kvinnene injiserte i snitt flere dager per måned, satte flere skudd per dag og injiserte større doser enn det mennene i utvalget gjorde. • Heroinmisbrukerne brukte i gjennomsnitt drøyt 5 gram amfetamin i måneden i tillegg til heroinen de injiserte. Amfetaminmisbrukerne brukte i gjennomsnitt nesten 6 gram heroin per måned. • De som injiserte heroin og amfetamin oppga også et omfattende misbruk av andre rusmidler som ble drukket, spist, røykt eller sniffet/"snortet". I måneden forut for intervjuet i perioden 2000-2004 brukte omlag: o 75 prosent hasj o 85 prosent piller o 50 prosent alkohol o 20 prosent kokain, 8 prosent ecstasy, 3 prosent LSD • Blant de som startet å injisere etter 1994 hadde 70 prosent røykt heroin før de injiserte stoffet, mens bare vel 15 prosent hadde røykt først blant de som debuterte før 1980. • 25 prosent av de spurte etter 2001 (n=600) hadde prøvd Metadon eller Subutex i løpet av de fire siste ukene før intervjuet. 10 prosent oppga daglig eller nesten daglig bruk av disse stoffene. • 14 prosent av amfetaminmisbrukerne og 8 prosent av heroinmisbrukerne som er spurt siden 2002, var LAR-pasienter. Sammenlignet med ikke-pasienter brukte heroinmisbrukende LAR-pasienter om lag halvparten så mye heroin i snitt, mens det ikke var signifikant forskjell mellom pasienter og ikke-pasienter i LAR i amfetaminbruken blant amfetaminmisbrukerne. Inntekt • Hele 85 prosent av utvalget hadde mottatt trygd eller sosialhjelp, 45 prosent hadde tjent penger på stoffsalg og hver fjerde hadde begått vinningskriminelle handlinger i løpet av de fire siste ukene før intervjuet. • Det var stor forskjell på hvordan kvinner og menn blant sprøytemisbrukerne tjente penger. Betydelig flere kvinner oppga inntekt fra prostitusjon (43,5 versus 1,5), mens flere menn enn kvinner rapporterte inntekt fra arbeid (17,5 versus 6,0) og vinningskriminalitet (30,0 versus 15,5). • Måten å skaffe penger på varierte med alder, og det var forskjeller i inntektsgenerering mellom heroin- og amfetaminmisbrukerne. • Måter å skaffe penger på endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. En mindre andel enn tidligere oppga å ha benyttet illegale finansieringskilder som vinningskriminalitet og stoffsalg, andelen med inntekt fra prostitusjon har også falt. Andelen som oppga "annet" har økt i perioden. • Samlet månedsinntekt falt betydelig i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 43.600 for årene 1993-1995 til 27.700 for årene 2000-2004. Både inntektene fra stoffsalg, prostitusjon og vinningskriminalitet var omtrent halvert fra 1993 til 2004, mens reduksjonen i inntekt fra "annet" var noe mindre. • Kvinnene tjente i gjennomsnitt vel 30 prosent mer enn mennene (46.700 versus 34.900). Hovedforskjellen gjaldt inntekt fra prostitusjon, der kvinnene i snitt tjente 12.000 mer enn mennene samtidig som veldig mange flere kvinner oppga denne inntektskilden. Fra de øvrige inntektskildene viser dataene for kvinner og menn stort sett samme gjennomsnittsinntekt. • 85 prosent av de spurte (n=2372) oppga at de betalte kontant forrige gang de skaffet seg stoff, 8 prosent satte seg i gjeld, mens 7 prosent ga en eller annen form for gjenytelse istedenfor penger. En mindre andel blant amfetaminmisbrukere enn blant heroinmisbrukere betalte kontant (70 versus 87 prosent) og en større andel blant amfetaminmisbrukere satte seg i gjeld (16 versus 7 prosent). • Heroinmisbrukernes utgifter er redusert med ca 1/3 del i perioden 1998-2004. Daglige utgifter i 2004 var 760 kroner. Amfetaminmisbrukernes utgifter er redusert med ca 40 prosent fra 1998 til 2004, og de måtte i 2004 i snitt ut med 290 kroner daglig. Priser og konsekvenser av pris- og inntektsendringer • Prisen på narkotika kan ha betydning for hvor mye som brukes av det enkelte stoff, hvor mye som brukes av andre narkotiske stoffer, hvordan stoffene inntas, for nyrekruttering og prisendringer kan si noe om markedsforholdene. • Heroinprisen har falt med vel 70 prosent siden 1993, mens amfetaminprisen har falt med ca 60 prosent i samme periode. • Prisen per gram er 2,5 ganger så høy dersom man kjøper i enkeltdoser av heroin eller amfetamin i forhold til å kjøpe 5 gram samtidig. • Realprisen på hasj har falt noe selv om den nominelle prisen har vært stabil. Prisen på enkelte tabletter (blant annet Rohypnol) har økt i perioden. • Dataene viser at også sprøytemisbrukere endrer sitt forbruk av rusmidler dersom prisene endres. Analyser tyder på at dersom prisen på heroin øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen gå ned med 12 prosent (6 prosent blant de som selv selger stoff). • Dersom inntekten øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen øke med om lag 5 prosent blant heroinmisbrukerne. • En avkriminalisering av narkotika vil sannsynligvis medføre økt bruk fordi prisene vil bli lavere. Mye av problemene knyttet til narkotika henger sammen med hvor mye som forbrukes, slik at dette problemomfanget trolig også vil øke dersom forbruket økes. En samlet vurdering av totale kostnader og gevinster må imidlertid foretas før en kan konkludere om en endring av narkotikalovgivningen i liberal retning skulle være ønskelig.en
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten
dc.relation.ispartofseries2005/4en
dc.relation.urlhttp://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/181.htmlen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen
dc.subject.meshEconomicsen
dc.subject.meshSubstance Abuse, Intravenousen
dc.subject.meshCommerceen
dc.subject.meshStreet Drugsen
dc.subject.meshDrug and Narcotic Controlen
dc.subject.meshHeroin Dependenceen
dc.subject.meshAmphetamineen
dc.subject.meshNorwayen
dc.titleØkonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004no
dc.typepeer revieweden
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.