2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/42169
Title:
Skal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheim
Authors:
Baklien, Bergljot; Buvik, Kristin Vaage
Citation:
SIRUS-rapport 4/2006
Additional Links:
http://www.sirus.no/internett/alkohol/publication/310.html

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorBaklien, Bergljot-
dc.contributor.authorBuvik, Kristin Vaage-
dc.date.accessioned2008-12-10T14:07:50Z-
dc.date.available2008-12-10T14:07:50Z-
dc.date.issued2007-02-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 4/2006en
dc.identifier.issn1502-8178-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/42169-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Rapporten presenterer evalueringen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Ansvarlig vertskap har som mål å redusere rusrelatert vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. Målet skal nås gjennom kursing av ansatte i mer ansvarlig alkoholservering. Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget hadde ansvaret for gjennomføringen i Trondheim. Prosessevaluering Evalueringen er utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. I utgangspunktet ba direktoratet om en effektevaluering, men vi valgte å utvide evalueringsoppdraget til også å gjelde selve gjennomføringen av prosjektet, altså en prosessevaluering. Prosessevalueringen har en todelt hensikt. For det første gir den et supplerende forklaringsgrunnlag for effektevalueringen. For det andre er prosessevalueringen viktig i seg selv fordi den får frem overførbar kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer gjennomføringen av slike prosjekter. I den sammenhengen har det også vært viktig for oss å kunne sammenlikne prosessen i Trondheim med gjennomføringen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner. Datagrunnlag Andre spørsmål er knyttet til måloppnåelse og effekt. For å svare på dem er det gjennomført datainnsamlinger ved to tidspunkt. Slik kan vi måle i hvilken grad Ansvarlig vertskap kursene har hatt effekt på vold, overskjenking og servering til mindreårige. Mange datakilder er benyttet for å gi svar på ulike problemstillinger. Vi har bygget på et stort skriftlig materiale i form av prosjektskisser, fremdriftsplaner, møtereferater, interne rapporter og liknende. I tillegg har vi foretatt intervjuer som grunnlag for situasjonsbeskrivelser og prosessbeskrivelser. Spørreskjemaer til byens serveringssteder har vist bransjens erfaringer og synspunkter. Offentlig statistikk er benyttet for å studere omfanget av rusrelatert vold og lovbrudd avslørt ved kommunes skjenkekontroll. Til slutt har vi benyttet testkjøp for å avdekke omfanget av overskjenking og servering til mindreårige. Det siste innebærer at "overstadig berusede" skuespillere eller barnslig utseende ungdommer forsøker å bestille øl ved serveringsstedene. Problemer Prosessevalueringen har pekt på flere forhold som kan ha bidratt til å vanskeliggjøre iverksettingen av Ansvarlig vertskap i Trondheim. Det kan se ut til at forholdet mellom det sentrale og det lokale nivået har vært opplevd som problematisk fra begge sider. I tillegg måtte iverksetterne forholde og tilpasse seg til en prosjektflora av ulike tiltak. Dessuten var det vanskelig å balansere sammensetningen av prosjektgruppa mellom deltakelse fra bransjen og andre aktører i feltet. Sammenliknet med andre kommuner som har gjennomført Ansvarlig vertskap, har prosjektet vært relativt dårlig forankret i politikk og forvaltning. Liten rekruttering til kurs Prosjektgruppa i Trondheim har diskutert mye og har hatt mange møter. Samhandlingen i gruppa kan ha hatt betydning for det videre samarbeidet mellom de viktigste aktørene på feltet, men den har ikke ført til noen omfattende kursing av ansatte ved utestedene. Rekruttering til kursene har vært et hovedproblem. Sammenliknet med iverksettingen av Ansvarlig vertskap i andre kommuner, har de ansvarlige i Trondheim vært tilbakeholdne med å bruke metoder som sms, e-post og personlig kontakt som metoder i rekrutteringsprosessen. Det kan også ha betydd noe at tiltaket måtte konkurrere med vel etablerte dørvaktkurs som hadde et overlappende innhold og til dels de samme foredragsholderne. Selv om kursene har vært subsidiert, kan en utgift på kr 500 pr deltaker ha blitt opplevd som for stor for skjenkesteder med stor gjennomtrekk av ansatte. Kommunens juridiske kontor har ikke ønsket å sette gjennomført kursing i Ansvarlig vertskap som en forutsetning for skjenkebevilling, slik man har gjort i enkelte andre kommuner. Samtidig opplevde prosjektgruppa det som vanskelig å markedsføre Ansvarlig vertskap som et kvalitetsstempel for bedriftene. I overkant av 10 % av serveringsstedene i Midtbyen (15 steder) har deltatt på kurs. Selv om de få kursene som ble holdt var vellykket og resulterte i svært positive kursevalueringer fra deltakerne, forventet vi ikke å finne effekter av kursene. Til det var det for få serveringssteder som hadde deltatt. Tiltaket var med andre ord ikke tilstrekkelig implementert. Ingen effekt Måling av kursenes effekter ga heller ingen resultater. Politiets statistikk over antall anmeldte voldstilfeller ved/på serveringsstedene viste ingen endringer etter gjennomføring av kursene. Statistikk fra skjenkekontrollen viste svært få avsløringer av overskjenking og servering til mindreårige - både før og etter Ansvarlig vertskap kursene. Spørreskjemaene til serveringsstedene viste ingen endring i de ansattes kunnskaper, holdninger eller virkelighetsoppfatninger. Testkjøpene med skuespillere og ungdom viste at det var minst like mange som ble servert alkohol etter at kursene var gjennomført. Bedre oppfølging Med så vidt entydige resultater, skulle det være liten tvil om evalueringens konklusjon. Når målene ikke er nådd, er det lett å konkludere at Ansvarlig vertskap var bortkastet tid og bortkastede penger. Likevel gjør den ufullstendige iverksettingen at vi ikke har grunnlag for å forkaste Ansvarlig vertskap som forebyggingstiltak. Faktisk kan konklusjonen like gjerne være den stikk motsatte. Resultatene fra testkjøpene viser at svært "berusede" gjester får servering i nærmere åtti prosent av tilfellene. Relativt barnslig utseende 18-åringer blir ikke spurt om legitimasjon, men får tvert i mot kjøpt øl i omtrent halvparten av tilfellene. Dette er en situasjon som ikke samsvarer verken med virkelighetsoppfatningen blant de ansatte på skjenkestedene, eller med hva som avdekkes av skjenkekontrollen. På denne bakgrunnen er det naturlig å trekke en konklusjon som kan virke paradoksal i forhold til den manglende måloppnåelsen: Det er bruk for tiltak som Ansvarlig vertskap. Kursing og bevisstgjøring av de ansatte må imidlertid følges opp med en bedre og mer effektiv kontroll, både eksternt og internt.en
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: The report publishes the results of an evaluation of the ‘Responsible Hosts’ programme (Ansvarlig vertskap), which was conducted in Trondheim. Responsible Hosts is designed to reduce alcohol-related violence, over-serving and serving of alcohol to minors. These objectives are to be achieved by letting staff attend courses which promote a responsible attitude to the serving of alcohol. The Resource Center for Drug and Alcohol Issues (MNK-rus) in Central Norway was in charge of the courses in Trondheim. The evaluation was conducted at the behest of the Norwegian Directorate for Health and Social Affairs. The Directorate wanted an effect evaluation, but we decided to widen the remit by looking at the project’s implementation process, i.e., the evaluation included performance as well as outcome. The process evaluation serves two different purposes. First, it expands the explanatory basis for the effect evaluation; second, a process evaluation is useful per se, insofar as it generates transferable information on factors that inhibit/facilitate the implementation of this type of project. In that connection, it was also important for us to have an opportunity to compare programme performance in Trondheim and other municipalities. Other questions relating to goal achievement and effect made it necessary to collect data at two separate points in time. This allowed us to gauge the effect of the training courses on prevalence of violence, over-serving and serving of minors. We utilized many different sources of data to obtain answers to the various questions. We had a significant body of material in print, including project drafts, schedules, meeting records, internal reports, etc. We conducted interviews as well, to facilitate descriptions of situations and processes. Questionnaires completed by managers of the city’s licensed premises reveal the experience and opinions of the hospitality trade. We used publicly accessible statistics to study the prevalence of alcohol-related violence and breaches of the licensing laws as detected by the city’s inspections. Finally, we used simulated purchases to gauge the prevalence of over-serving and serving of minors. In this latter method, actors pretend to be intoxicated and youths with a markedly juvenile appearance attempt to purchase beer in the licensed premises. The process evaluation discovered several factors which may have frustrated the implementation of the Responsible Hosts programme in Trondheim. It seems that relations between central and local levels were felt to be difficult on both sides; in addition, those in charge of the practical running of the programme had to deal with and to adapt to a variety of other project initiatives. It was also difficult to balance membership of the project group between the hospitality business and other concerned parties. Compared with programme implementation in other municipalities, the project was relatively poorly embedded both politically and administratively. There have been many discussions in the Trondheim project group, and many meetings. Group interaction may have affected ensuing collaboration between the main implicated parties, but training of bar and restaurant staff was not extensive, the main problem being course recruitment. Compared with performance in other municipalities, the group in charge in Trondheim were reluctant to use sms, e-mail and personal contact as a way of recruiting staff. Another inhibiting factor may have been the fact that popular courses for bouncers were held at the same time, the curriculum of which was similar to the Responsible Host courses; even some of the lecturers were the same. Although the courses were subsidized, businesses with frequent changes of staff may have found the NOK 500 course fee extravagant. The city’s legal department was unwilling to add completion of a Responsible Management course as a licensing condition, as local authorities in other municipalities have done. At the same time, the project team found it difficult to ‘sell’ Responsible Hosts as a mark of quality to the businesses. About 12 per cent of licensed premisses in the Midtbyen district of Trondheim completed a course. Although the few courses that were held were successful, and, according to participants, highly commendable as well, we did not expect to see a specific course impact because the number of participating businesses was simply too low. The intervention, in other words, was not exploited to its full potential. Studies aimed at gauging the impact of the courses found none at all. There were no changes in the statistics compiled by the police over reported incidents of violence at or adjacent to licensed premises. The city inspection department revealed few incidents of over-serving and service to minors, both before and after of the Responsible Host courses. Nor did our survey indicate changes in the knowledge, attitudes or perceptions of staff. The simulated purchases by actors and youths revealed that at least as many attempts were successful after the courses as before. Given the collective strength of these findings, there seems to be no need to prevaricate regarding the evaluation’s ultimate conclusion. Since the aims and objectives were not achieved, it would be easy to characterize Responsible Host as a waste of time and money. However, insofar as the programme was not fully implemented, it cannot be dismissed entirely as a preventive measure. In fact, we could just as easily reach the opposite conclusion. The results of the simulated purchases show that alcohol is sold to highly intoxicated customers 80 per cent of the time. Relatively juvenile-looking eighteen-year-olds were not asked for proof of age; on the contrary, they were sold alcohol at a rate of nearly 50 per cent. This situation does not match perceptions of the staff, nor what is revealed by the inspections. Against this background, it would be natural to draw a conclusion which, in relation to the sparse effect, might seem something of a paradox. But we say nevertheless that there is a need for programmes like Responsible Hosts. Courses for staff and efforts to raise awareness need, however, to be followed up by closer, and more effective, control, both internally and externally.-
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten
dc.relation.ispartofseries2006/4en
dc.relation.urlhttp://www.sirus.no/internett/alkohol/publication/310.htmlen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en
dc.subject.meshAlcohol Drinkingen
dc.subject.meshRestaurantsen
dc.subject.meshEvaluation Studiesen
dc.titleSkal det være noe mer før vi stenger? Evaluering av Ansvarlig Vertskap i Trondheimno
dc.typepeer revieweden
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.