Kalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene. En kvalitativ studie av heroinomsetningens utvikling og aktører

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/39521
Title:
Kalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene. En kvalitativ studie av heroinomsetningens utvikling og aktører
Authors:
Snertingdal, Mette Irmgard
Citation:
SIRUS-rapport 1/2007
Additional Links:
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/344.html

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorSnertingdal, Mette Irmgard-
dc.date.accessioned2008-10-23T12:30:49Z-
dc.date.available2008-10-23T12:30:49Z-
dc.date.issued2007-05-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 1/2007en
dc.identifier.issn1502-8178-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/39521-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: De ulike posisjonene i heroinomsetningen i Norge er for første gang belyst via fengselsintervjuer. Studien viser at selgerne står relativt fritt til å velge sine leverandører. Storselgerne er drevet av jakten på store penger mens småselgerne primært finansierer egen rusmiddelbruk. De øverste sjiktene i heroinimporten til Norge synes å være styrt av personer i utlandet via slektskapsbånd. De driver illegal virksomhet for å forsørge sine familier. Dette er blant hovedkonklusjonene i SIRUS-forsker Mette Irmgard Snertingdal nye rapport om heroinomsetningen i Norge. Hun avdekker følgende posisjoner i narkotikaomsetningen: kurérer, mottakere, oppbevarere, informasjonsharer, sjåfører og selgere av store og små kvanta. Hun har dybdeintervjuet 26 straffedømte – 13 nordmenn og 13 med annen etnisk bakgrunn – og 5 polititjenestemenn. De straffedømtes og politiets beskrivelse av arbeidsoppgavene og endringene i markedet danner grunnlaget for rapporten. I følge politiet og de straffedømte styres heroinimporten til Norge av personer i utlandet, eller av personer knyttet til frigjøringskamper og geriljakriger. Disse øverste sjiktene av omsetningen synes derfor å være styrt via slektskapsbånd. Blant selgerne er det derimot få som hevder at de blir styrt av sine leverandører. De kan velge hvem de vil kjøpe av så lenge de klarer å betale for varene. Selgerne av små kvanta er heroinmisbrukere selv, og salget finansierer eget forbruk. De fleste som omsetter større heroinpartier og driver med import forklarer derimot ikke sin illegale aktivitet i forlengelse av eget rusforbruk, selv om det kan være omfattende. Importleddet domineres av personer med utenlandsk opprinnelse som vektlegger forsørgeransvar for familie i hjemlandet og i Norge. Selgerne av store kvanta er drevet av ønsket om mye penger og forteller også at de kombinerer lovlig og ulovlig handel. Dette tyder på at de kan nyttegjøre seg kompetansen fra ulovlig handel i lovlig handel og omvendt. Felles for de ulike leddene i omsetningskjeden er at aktørene rekrutteres til heroinsalg fra andre typer narkotika, spesielt hasj og amfetamin. En del omsetter flere typer narkotika samtidig, og det er fleksibilitet mellom selgere av små og store kvanta innenfor et større narkotikamarked. Fleksibilitet i arbeidsoppgaver kjennetegner selgerne, men ikke i samme grad importleddet. De straffedømte beskriver et narkotikamiljø uten vennskap, lojalitet og tillit, noe som er i samsvar med andre studier av miljøet. Det finnes likevel grenser for hva som er akseptert å gjøre mot andre. Det fremste eksemplet er at det er et absolutt tabu for selger å sette det første heroinskuddet på en kjøper, i rapporten omtalt som jomfruskuddtabuet. Heroinmarkedet i Norge har endret seg fra 1970-tallet fram til i dag. I beskrivelsen av disse endringene er politiet og de straffedømte overraskende samstemte. Det har i følge kildene kommet til flere aktører fra ulike etniske grupper. Der selgerne tidligere ofte smuglet inn heroinen selv, er det nå mer organiserte ligaer som importerer stoffet. Heroinen har blitt billigere og av dårligere kvalitet fra 1990-tallet og brukerdoseringene har gått opp.en
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: The study’s main questions are: How do dealers and importers describe the heroin trade? How are the actors recruited to the various positions in the heroin trade and what is their motivation for being involved in illegal activity? The project’s main purpose is to describe the actors in the heroin trade and the tasks they perform. The study is based on twenty-six qualitative interviews with heroin dealers and importers. Of these, twenty-four were with offenders serving prison sentences for heroin-related offences, and two were with heroin dealers on “the outside”. There are five females and twenty-one males in the sample. Thirteen informants are Norwegian thirteen belong to other ethnic groups. In addition, five police officers who have followed developments in the heroin trade over time interviewed. Chapter 2 explains the study’s methodological approach. The main focus in the chapter is on possible knowledge generation as a corollary of the prison interviews. Factors that could have affected what they said are discussed and different interpretative alternatives are presented. The methodological challenges are discussed be addressing the following questions. Why would the prison inmates talk with a researcher? What is the framework of the interviews? How do researcher and interviewee position themselves in relation to each other? In addition, anonymisation and analytical strategies are presented. Finally in this chapter, police interviews are described and assessed as sources of knowledge. Chapter 3 gives a presentation of the main features in the development of heroin trade (smuggling, distribution, sales), as seen from the police informants’ and heroin importers’ and dealers’ perspective. One surprising finding in this study is that developments of the heroin market are described extremely similarly by the offenders and police. The findings can be summarised like this. There were small quantities of very expensive heroin in circulation in the 1970s. The first dealers were users who travelled to the Netherlands and Denmark themselves to obtain the drug. In addition to the Norwegian pioneers, weight it given to Pakistani and Turkish actors as central smugglers and distributors of heroin. Contact between these smugglers and users were facilitated in different districts and at centrally located restaurants in Oslo. There was still relatively little heroin through the 1980s. Norwegian dealers now fetched heroin from Thailand. In addition to the established Pakistani and Turkish importers and dealers stress, individual North Africans are emphasised. They smuggled heroin in the body’s cavities. As the 1980s progressed, more specialised smuggling equipment appeared as well. Heroin spreads to other places than Oslo in that, buyers who come from outside buy heroin in Oslo and sell it in other towns. It is considered less hazardous to buy in Oslo than abroad. In the 1990s, more actors assert themselves in the heroin market. Mentioned in particularly are actors from Algeria, Morocco and the former Yugoslavia (such as Kosovo Albanians). Several of the new actors are organised in hierarchical family structures where money from sales is channelled out of Norway. The price of heroin declines throughout the 1990s. A new system of division is introduced which leads to significantly larger users doses.-
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten
dc.relation.ispartofseries2007/1en
dc.relation.urlhttp://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/344.htmlen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200en
dc.subject.meshHeroinen
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen
dc.subject.meshDrug and Narcotic Controlen
dc.subject.meshQualitative Researchen
dc.titleKalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene. En kvalitativ studie av heroinomsetningens utvikling og aktørerno
dc.typepeer revieweden
dc.typeReporten
dc.contributor.departmentNorwegian Insitute for Alcohol and Drug Researchen
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.