2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/337480
Title:
Narkotikaprogram med domstolkontroll - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene
Authors:
Falck, Sturla
Citation:
SIRUS-rapport 4/2014

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorFalck, Sturlaen_GB
dc.date.accessioned2014-12-22T11:39:14Z-
dc.date.available2014-12-22T11:39:14Z-
dc.date.issued2014-10-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 4/2014en_GB
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/337480-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: I 2006 ble prøveprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) satt i gang i Oslo og Bergen. ND er en alternativ strafferettslig reaksjon for relativt tunge narkotikamisbrukere som var gjengangere i strafferettsapparatet. Den dømte slapp å sone i fengsel, men betingelsen var at den tiltalte ble i narkotikaprogrammet i prøvetiden. Tingretten i de to byene kunne som alternativt til ubetinget fengselsstraff gjøre straffen betinget med minst to års prøvetid. Droppet den dømte ut av ND pga. regelbrudd eller annet, risikerte vedkommende å måtte sone straffen i fengsel. Formålet med ND var å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Modellen til ND var hentet fra Drug Court i Irland, Skottland og USA. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) fikk i oppgave å foreta prosessevaluering av ND (Johnsen & Svendsen, 2007), mens SIRUS fikk ansvar å foreta en resultatevaluering. Resultatevalueringen omfatter 115 av de første som ble dømt til ND. De 115 ble intervjuet etter inntak (tid én kalles T1) og med oppfølging av 106 (92 %) etter ett år (T2) og 96 (83 %) etter to år (T3). Intervjuene kartla: rusmiddelmisbruk, kriminalitet, fysiske- og psykiske vansker og sosiale forhold av betydning for integrering. ND framstod både som et eget tiltak og som en formidler av behandling. De dømte til ND hadde ulike opplegg: Alle hadde plan for skole, arbeid eller arbeidstrening og noen hadde begge deler som tiltak i ND. I tillegg hadde en fjerdedel institusjonsbehandling en del av tiden og en tredjedel poliklinisk behandling. Det var variasjoner i innholdet og planer for den enkelt, men alle skulle gjennom fire fastsatte faser før de hadde fullført. Domstolenes rolle er hovedsakelig vedtak om reaksjonen, endringer underveis i programmet, samt ved avslutning. Domstolen kan gi den tiltalte en betinget fengselsdom med minimum to års prøvetid i ND. Domstolen avgjør også om de som droppet ut må sone hele eller deler av den betingede straffen i fengsel. Dommerne har mindre aktiv rolle i selve gjennomføringen enn i de fleste andre land. Før oppstart i Bergen og Oslo var det forventet ca. 100 ND-dommer i året. Det ble imidlertid rekruttert langt færre, bare en fjerdedel. Forklaringer på hvorfor antall deltakere i ND ikke ble høyere, lå i hovedsak utenfor selve driften av ND. Det hadde blant annet sammenheng med begrensninger som var satt for hvem som kunne dømmes, samt om ND ble akseptert som et alternativ av den siktede. Antallet ND-dommer ble for lite til å få nevneverdig innvirkning på antall fengselsdømte for narkotikarelatert kriminalitet. Det lave antallet reduserte muligheten for å trekke statistisk generaliserbare konklusjoner i evalueringen. Et hovedresultat er at over en tredjedel (34 %) av de som ble dømt til ND fullførte. Det er verdt å merke seg at de som droppet ut hovedsakelig hadde et dårligere utgangspunkt med tyngre, sammensatt problematikk enn de som fullførte. Sammenlignet med resultater fra annen behandling av tunge rusmiddelmisbrukere må andel som fullførte ND sies å være tilfredsstillende. En vanlig gjennomføringsrate i behandlingsinstitusjoner for tunge rusmiddelmisbrukere er rundt 20–30 %. Sammenligning med tilsvarende tiltak i andre land (Drug Court) viser at ND i Norge stort sett kommer bedre ut med hensyn til andel som fullførte. I forhold til befolkningens størrelse var det også omtrent tilsvarende antall som ble dømt til henholdsvis ND og til Drug Court i andre land. Det tas forbehold om at det kan være problematisk å sammenligne med andre lands strafferettssystem. ND gir et alternativ til ubetinget fengsel. Fengselsstraff for gjengangere dømt for narkotikaforbrytelser har tilbakefall på nærmere 85 %. I seg selv gir dette et signal om betydningen av å prøve alternative reaksjoner. Oppfølgingsundersøkelsen med selvrapporteringen fra de ND-dømte over to år, viste en positiv utvikling: Over 80 % av de som fullførte var utenfor et kontrollert miljø (fengsel eller institusjon) etter to år, mens bare ca. 40 % av de som droppet ut var i en slik situasjon. 8 % (3 personer) av de som fullførte var i fengsel etter to år, mot halvparten av de som droppet ut. Alle områder som ble undersøkt med selvrapportering fra de ND-dømte over to år, viser en positiv utvikling (tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet, psykisk- og somatisk helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner). De som fullførte kom bedre ut enn de som falt fra underveis i ND-programmet. De som droppet ut hadde også en positiv utvikling over de to årene, men svakere enn de som fullførte. Det var to uheldige forhold som begrenset mulighetene i resultatevalueringen av ND. Det ene var som nevnt, færre ND-deltakere enn forventet. Det andre var at forskningsdesignet var noe uheldig. Forskningsdesignet ble av etiske og praktiske grunner tidlig endret fra bruk av kontrollgruppe i fengsel til at de som droppet ut skulle være sammenligningsgruppe til de som fullførte; med oppfølging over to år. Spørreskjemaene ble ikke justert eller spesielt innrettet for ND som strafferettslig reaksjon.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: In 2006, the pilot project Drug Program with Court Control (Narkotikaprogram med domstolskontroll = ND) started in Oslo and Bergen. The ND model was imported from Drug Court in Ireland, Scotland and the USA with modifications. ND is an alternative criminal sanction for drug users who are recidivists in the criminal justice system. The District Court in the two cities can decide to give a conditional sentence as an alternative to unconditional imprisonment. The condition is to attend the drug program for a minimum two-year probationary period. The individuals avoid serving a prison term, but dropouts from the program are normally required to serve their prison sentence. The purpose of the ND was to prevent new crimes and promote the convicted person's rehabilitation. KRUS (Correctional Service of Norway Staff Academy) was to carry out process evaluation (Johnson & Svendsen, 2007), while SIRUS (Norwegian Institute for Drug and Alcohol Research) was given responsibility to conduct a result evaluation. The result evaluation looked at 115 of the first participants. They were interviewed after entry to the program (time one, T1), again after one year (T2) (106, or 92 %) and finally after two years (T3) (96, or 83 %). The interviews mapped substance abuse, crime, physical and mental health problems and social issues of importance to integration. ND was both a separate program and a facilitator for treatment. The program could be varied to cater to individual plans. Those sentenced had different arrangements: everyone had plans for school, work and/or training. In addition, a quarter had institutional treatment part of the time and a third outpatient treatment. The courts' role was primarily to decide which sanction to impose, thereafter to determine changes in the program (everyone had to complete four phases before they were deemed to have completed the program); and finally at the end of the probation to decide whether the individual had completed the program satisfactorily or whether it had to be prolonged. The court also determined whether those who dropped out during the program had to serve all or part of the conditional sentence in prison. The judges have a less active role in the daily running of the program than in most other countries. Fewer participants than expected were recruited to ND. Before it started in Bergen and Oslo, about 100 were expected to pass through it every year, but the result was approximately 25. The explanations are mainly found outside of the actual operation of the ND. They were partly due to restrictions on who could be sentenced to take part in the program, and whether the person accepted the option. The number of ND participants was too small to have a substantial impact on the number of people sentenced to prison for drug-related offenses. The low number also reduced our ability to draw statistically generalizable conclusions. More than a third (34 %) of those required to undertake the ND program completed the course. The result is satisfactory and corresponds to results from other treatment programs for heavy drug users. The average completion rate in treatment centers for heavy drug users is around 20–30 %. Compared to similar measures in other countries (Drug Court) this shows that ND in Norway performs better in general in terms of percentage completed. Relative to the population size an approximately equal number was ordered to take part in the ND program and the Drug Court in other countries. Those who dropped out either in Norway or other countries tended have more serious and complex problems than those who completed. ND provides an alternative to imprisonment. The recidivism rate to prison for repeat offenders of drug crimes is approximately 85 %. This gives a signal about the importance of trying alternative reactions. The follow-up survey with self-reporting by the ND-participant over two years revealed: Over 80 % of those who completed were outside a controlled environment (prison or institution) after two years, as against only about 40 % of those who dropped out. Eight percent (3) of those who completed were in prison after two years, compared to half of those who dropped out. All variables self-reported by the ND participant showed a positive trend (time in controlled environment, drug abuse, crime, psychiatric and somatic health, education, work and social relationships). Those who completed had better results compared to those who dropped out. Those who dropped out had a positive trend too, but weaker than those who completed the program. Two unfortunate conditions limited the evaluation’s scope. As mentioned, ND had fewer participants than expected. Second, the research design was not optimal. For ethical and practical reasons it was decided not to include a control group of prisoners in the research design. The questionnaires were not adjusted or specially adapted to ND as criminal sanction.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries4/2014en_GB
dc.subject.meshStreet Drugsen_GB
dc.subject.meshCrimeen_GB
dc.subject.meshTreatment Outcomeen_GB
dc.subject.meshNorwayen_GB
dc.titleNarkotikaprogram med domstolkontroll - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klienteneno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.