2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/295282
Title:
Syntetiske cannabinoider : nettbasert marked og en virtuell ruskultur
Authors:
Bilgrei, Ola Røed; Bretteville-Jensen, Anne Line
Citation:
SIRUS-rapport 2/2013

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorBilgrei, Ola Røeden_GB
dc.contributor.authorBretteville-Jensen, Anne Lineen_GB
dc.date.accessioned2013-07-05T11:41:16Z-
dc.date.available2013-07-05T11:41:16Z-
dc.date.issued2013-06-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 2/2013en_GB
dc.identifier.isbn978-82-7171- 401-7-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/295282-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG:•Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. •Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. •De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. •Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabinoider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. •Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. •En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. •En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. •Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. •Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. •Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. •Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internettbutikker med utenlandske nettadresser. •Antall nettbutikker som solgte nye psykoaktive stoffer økte fra ca. 300 i 2011 til nær 700 i 2012. •Nettbutikkene driver ofte en aggressiv markedsføring av sine produkter og etterligner markedsstrategier fra den legale økonomien; de opererer med kvantumsrabatt, tilbudsordninger, personlige avtaler, leveringsgaranti, kundeservice, fleksible betalingsordninger osv. •Markedsføringen er til dels villedende og falsk. Det finnes få eller ingen brukerveiledning angående dosering eller mulige bivirkninger, innholdsfortegnelsen er ofte ukorrekt ved at faktiske ingredienser ikke står oppført og de som står oppført ikke alltid finnes i blandingene. •For å omgå næringsmiddellovgivningen merkes produktene ofte med «not forhuman consumption» og gir seg ut for å være helt andre ting enn det de faktisk er. •Tilgjengeligheten av syntetiske cannabinoider er ekstremt god – en postkasse og en internett-tilgang via PC eller mobil er alt som skal til for å handle. •Vi har foretatt intervjuer av fjorten personer som har erfaring med bruk av syntetiske cannabinoider, og dette utgjør hovedtyngden av det kvalitative materialet. I tillegg til disse har vi gjennomført observasjoner på et utvalgt norsk nettforum hvor det ble diskutert bruk av rusmidler. Informantene ble også rekruttert via dette nettstedet. •Analysene viser at det er flere forhold som kan gjøre syntetiske cannabinoider til et attraktivt rusmiddel. De viktigste faktorene ser ut til å være den lave prisen, den enkle tilgjengeligheten, den sterke rusvirkningen, den hittil lave juridiske risikoen og fraværet av synlighet på tradisjonelle urinprøver. •Brukerne ble bevisst de nye stoffene gjennom aktivitet på norske og utenlandske nettfora. Her ble de presentert for store mengder brukerorientert informasjon som kunne virke promoterende. •Dette ga dem en forventning av hva de kunne oppleve, og motivasjonen eller disposisjonen for å engasjere seg i aktiveten var bygget opp rundt læringsprosessen som fant sted i det virtuelle fellesskapet. •Deltagelsen i nettbaserte fora hadde også betydning for bruken av syntetiske cannabinoider blant dem vi intervjuet. Utvekslingen av brukerrelevant informasjon innenfor det virtuelle fellesskapet ble presentert som et skadereduserende og ansvarlig moment i deres rusmiddelbruk, og informantene hevdet at den nettbaserte informasjonen ga dem god oversikt over potensiell risiko og hvordan de kunne håndtere den. •Dette kan være problematisk ettersom det ikke eksisterer noen form for kvalitetssikring eller verifisering av den rusmiddelrelaterte informasjonen som deles.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: • Synthetic cannabinoids are chemicals that are designed to mimic the effects of organic cannabis. • The substances were developed initially by the pharmaceutical industry in the 1980s, but few of them were put into regular production because it proved difficult to separate desired from undesired effects. • They were initially marketed and sold as «natural» and «legal» alternatives to traditional cannabis products (hashish and marijuana). The cannabinoids were dissolved in a solvent and clandestinely sprayed onto dried herbs and plants for delivery. • When it was revealed that the herbal mixtures contained synthetic cannabinoids, these research chemicals were put on the market in their own right. Thus, synthetic cannabinoids are now sold as two different products; powder and herbal mixtures. • The first seizure in Norway happened in 2009. There were 262 seizures in 2012, amounting all to 5.9 kilos, or well over a million user doses. • A large proportion of the seizures are made outside Oslo and Eastern Norway, and drugs have been seized in every county in the country. • A survey of 16–30 year olds in Norway in 2012 (n=706) revealed that about 3 per cent of those who had used cannabis in the last year (n=67) had used synthetic cannabinoids in the preceding 12 months as well. That percentage with regard to all respondents was 0.3. • The international literature on this subject is relatively sparse. A recent literature review found only a small number of studies addressing issues such as incidence, user culture, motivation or trade in synthetic cannabinoids. • The ingredients needed to make synthetic cannabinoids can sometimes be found legally on the global market. China is considered the main producer, though India is increasingly mentioned. • The ingredients are mixed together and fashioned into ready-to-use drugs in China and certain European countries. • Although synthetic cannabinoids are sold via networks of friends and acquaintances, and ordinary drug dealers, most of them are probably bought at online outlets with foreign URLs. • The number of online stores selling new psychoactive substances grew from around 300 in 2011 to nearly 700 in 2012. 84 S I R U S r a p p o r t N r . 2 / 2 0 1 3 • Online stores often use an aggressive form of promotion and marketing. They also emulate the marketing strategies of the legal economy in offering bulk discounts, promotion schemes, personalised deals, delivery guarantees, customer service, flexible payment arrangements, etc. • Promotion can be misleading and false. There are few if any instructions concerning dosages or possible side effects; information on ingredients is often incorrect either because ingredients that are in the substance are left out, or those that are listed are not always found in the actual blend. • To evade food legislation, the products often carry a label indicating «not for human consumption», and are passed off as something completely different from what they are in reality. • It is extremely easy to get hold of synthetic cannabinoids – a mailbox and internet connection via a PC or mobile phone is all that’s required to conclude a deal. • We have interviewed 14 people with experience of using synthetic cannabinoids. These interviews represent the major part of the qualitative material. We also observed activity on a selected Norwegian online forum where members discuss the use of drugs. Respondents were recruited via this website. • According to our analyses, several factors can make synthetic cannabinoids appear an attractive option. The most important appear to be low price, easy availability, the strong effect, the hitherto low legal risk and that they don’t show up in conventional urine tests. • Users got to know about the new drugs by following Norwegian and foreign online forums. These forums offer a great deal of information tailored to the needs of consumers, and in a form likely to promote the products. • The information gives people an idea of what to expect. The motivation or inclination to get involved in the activity is built around what was learned in the virtual community. • Participation in online forums also affected how our interviewees used synthetic cannabinoids. The exchange of user-relevant information within the virtual community was presented as a responsible attempt to reduce the risk of harm to the consumer. This information introduced them to the potential risks and how risks could be dealt with, our interviewees said. • This could be problematic inasmuch as the information on drugs and drugrelated issues is subject neither to quality assurance nor verification.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries2013/2en_GB
dc.subject.meshDesigner Drugsen_GB
dc.subject.meshStreet Drugsen_GB
dc.subject.meshCannabinoidsen_GB
dc.titleSyntetiske cannabinoider : nettbasert marked og en virtuell ruskulturno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.