Fremmede i Norge, fremmede på Plata? - en kvalitativ studie av innvandrere i Oslos synlige rusmiljø

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/292731
Title:
Fremmede i Norge, fremmede på Plata? - en kvalitativ studie av innvandrere i Oslos synlige rusmiljø
Authors:
Sandøy, Thomas Anton
Citation:
SIRUS-rapport 1/2013

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorSandøy, Thomas Antonen_GB
dc.date.accessioned2013-05-24T10:51:20Z-
dc.date.available2013-05-24T10:51:20Z-
dc.date.issued2013-05-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 1/2013en_GB
dc.identifier.isbn978-82-7171-398-0-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/292731-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Såkalte innvandrergjenger har blitt koblet til narkotikaomsetningen i Norge siden 70-tallet. Brukermiljøene har på sin side hovedsakelig bestått av etnisk norske.Innvandrere spiller fortsatt en rolle på tilbydersiden, men befinner seg i dag i økende grad på mottakersiden av narkotikatransaksjoner. Siden slutten av 90-tallet har andelen innvandrere i Oslos synlige rusmiljø økt. Få studier er blitt gjort av det som må sies å være en av de mest marginale gruppene i det norske samfunn. Dette til tross for at det «nye» segmentet av rusmiddelmisbrukere vekker både oppsikt og bekymring. Denne rapporten handler om livshistoriene til 13 innvandrermenn med lang fartstid i Norge, rusmiddelmisbruk og Oslos synlige rusmiljø. På intervjutidspunktet oppholdt de seg på de åpne omsetningsstedene ved Oslo Sentralbanestasjon, diverse lavterskeltilbud og hospitser. Felles for de intervjuede er at de ankom Norge utenfra, bruker/brukte tunge rusmidler og er/var en del av det synlige rusmiljøet i Oslo. Utover dette er det stor variasjon i migrasjonshistorier, rusmiddelkarrierer og grad av tilknytning til rusmiljøet. For å fange spennvidden i historiene ligger det en åpen tilnærming til grunn for rapporten. Den studerer hvordan en gruppe innvandrere i Oslos synlige rusmiljø selv forstår situasjonen de befinner seg i. Problemstillingene dreier seg om tilhørighet til Norge, forklaringer på rusmiddelmisbruk og relasjon til rusmiljøet. Samtlige av de intervjuede fremstiller opphavet, i form av røtter, tradisjoner og kultur, som grunnleggende for eget liv. De er dypest sett utlendinger. Dette gjør identifiseringen med det norske samfunn og «norskhet» ambivalent. De fleste er glade over å befinne seg i Norge, men forteller samtidig om manglende eiendomsforhold til landet. Til tross for at informantene behersker språket, antatt norske væremåter og sosial omgang med nordmenn, opplever de at de aldri kan bli fullt ut norske. På den annen side er språk, væremåter og kontakt med majoritetsbefolkningen avgjørende for tilhørigheten til Norge. Informantene har oppholdt seg lenge i landet og behersker «norskhet» i praksis. Av denne grunn fremstår tilhørigheten til Norge som sterkere enn det egenidentifikasjonen tilsier. Rusmiddelmisbruk er ikke noe det primært fortelles om – det forklares. Informantenes forklaringer er i stor utstrekning migrasjonsspesifikke, i den forstand at de bygger på erfaringer forut for, under eller etter utreise fra opphavslandet. Noen forklaringer er av allmenn karakter. Disse forklaringene bygger ikke på migrasjonserfaringer, men faktorer som gjør seg gjeldende på tvers av etniske skillelinjer. Det viktigste skillet går imidlertid ikke mellom migrasjonsspesifikke og allmenne forklaringer, men mellom individuelle og strukturelle forklaringer. Ifølge informantene skyldes rusmiddelmisbruket eksterne forhold. Disse forholdene tar bolig i enkeltindivider på måter som psykologiserer og individualiserer narkotikaproblemet. Med noen unntak uteblir kritikken av norske samfunnsforhold. I tråd med studier av rusmiddelmisbrukere med majoritetsbakgrunn forteller innvandrerne om et usolidarisk, fragmentert rusmiljø. Rusmidlene organiserer, hierarkiserer og korrumperer samhandlingen. På den annen side bidrar rusmidlene til nedtoning av symbolske grenser. I kraft av delte skjebner – avhengighet og sosial nød – fremstår rusmiljøet som inkluderende. Miljøet er med andre ord både asosialt og sosialt. Det sosiale potensialet veier tungt for innvandrere som opplever seg som fremmede i samfunnet for øvrig.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: So-called immigrant gangs have been linked to the drug trade in Norway since the 1970s. The user environments, on the other hand, have primarily consisted of ethnic Norwegians. While immigrants still play a role on the supply side, they are currently to be found in increasing numbers on the demand side of drug transactions. Since the late 1990s, the proportion of immigrants in Oslo’s open drug scene has grown. Few studies have been conducted on what must be characterized as one of the most marginal social groups in Norway. The lack of studies is somewhat surprising, considering the general attention and concern this «new» segment of the substance abuse population attracts. This report is about the life stories of 13 immigrant men, all with a long history of drug use and participation in the drug milieu in Oslo. The interviewees were recruited at the open drug scene by the Oslo Central Station, various low-threshold facilities and shelters. What the interviewees have in common is that they immigrated to Norway, use/used heavy drugs, and are/were involved in the open drug scene on the streets of Oslo. Beyond this, their migration histories, drug careers and association with the drug milieu vary widely. So as to capture the breadth of their stories, an open approach forms the basis of this report. The report examines how a group of immigrants in the drug environment understand the situation in which they find themselves. The research issues touch on their sense of belonging in Norway, their reasons for using drugs, and their relations with the drug scene. Origins in the form of roots, traditions and culture are fundamental in all of the life stories. The interviewees remain foreigners in essence. This makes their identification with Norwegian society and «norwegianness» ambivalent. Most are happy to live in Norway, but lack any real sense of ownership to the country. And although they speak the language, act like and mix with Norwegians socially, they can never be fully Norwegian. On the other hand, knowledge of the language, of social conventions, and contact with the majority population are essential to a sense of belonging in Norway. The interviewees have lived in the country for many years and masters «norwegianness» in practice. For this reason their attachment to Norway would appear to be stronger than their own sense of identification would suggest. Substance abuse is not something that is merely described – it is, rather, explained. The majority of reasons offered by the interviewees pivot on migration, i.e. to experiences prior to, during or after leaving their country of origin. Some reasons are general in nature. They are not based on migration-related experiences, but factors that apply across ethnic divisions. The most important distinction is, however, not between migration-related and general explanations, but between individual and structural ones. According to the immigrant men, drug abuse is caused by external factors. These factors take root in the individual drug user, and in ways that psychologize and individualize the drug problem. With few exceptions, Norwegian society is not singled out for criticism. In line with the findings of studies of ethnic majority drug users, the immigrants describe a fragmented drug scene lacking in solidarity. Drugs organize, hierarchize and corrupt interaction. On the other hand, drugs help reduce symbolic boundaries. By virtue of a common destiny – addiction and social distress – the drug scene gives an appearance of inclusivity. The drug scene, in other words, is asocial and social at the same time. The social potential weighs heavily on immigrants who otherwise see themselves as aliens in society.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries1/2013en_GB
dc.rightsAn error occurred on the license name.*
dc.rights.uriAn error occurred getting the license - uri.*
dc.subject.meshEmigrants and Immigrantsen_GB
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen_GB
dc.subject.meshNorwayen_GB
dc.titleFremmede i Norge, fremmede på Plata? - en kvalitativ studie av innvandrere i Oslos synlige rusmiljøno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.