2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/267635
Title:
Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling
Authors:
Lauritzen, Grete; Ravndal, Edle; Larsson, Jonas
Citation:
SIRUS-rapport 6/2012

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorLauritzen, Greteen_GB
dc.contributor.authorRavndal, Edleen_GB
dc.contributor.authorLarsson, Jonasen_GB
dc.date.accessioned2013-01-30T09:57:57Z-
dc.date.available2013-01-30T09:57:57Z-
dc.date.issued2013-01-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 6/2012en_GB
dc.identifier.isbn978–82–7171–392–8-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/267635-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: SIRUS har gjennomført en ti års oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling i årene 1998 til og med 2009. Det er benyttet et prospektivt, longitudinelt kohort design, og 481 klienter er intervjuet ved inntak i behandling og ved fire oppfølgingstidspunkter; ett, to, syv og ti år etter inklusjon. Klientene er rekruttert fra 20 behandlingstiltak, og disse enhetene er strategisk valgt ut. De representerte de viktigste behandlingstypene i Norge samtidig som de var lokalisert i Østlandsområdet og gjorde intervjuarbeidet mulig innenfor de rammer som var gitt. Tiltakene er kategorisert i fire rekrutteringsgrupper: ungdomskollektiver, psykiatriske ungdomsteam (PUT), døgntiltak for voksne og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Målsettingen med studien var opprinnelig en nytte-kostnadsanalyse av behandling, initiert av daværende Sosialdepartement og finansiert av Norges forskningsråd. SIRUSrapport nr. 4/2003 omhandler prosjektet «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» der de økonomiske problemstillingene blir forsøkt besvart (Melberg et al. 2003). Studien ble forlenget, med mulighet for å følge en behandlingskohort gjennom ti år, og er således nokså unik også i internasjonal sammenheng. Målsettingen for denne rapporten er å besvare følgende tre problemstillinger: 1) Hvordan var livssituasjonen/problembelastningen for et utvalg av 481 narkotikabrukere ved inntak til behandling? 2) Hvordan har bruken av behandlingstiltak vært gjennom en tiårs periode? 3) Hvilke endringer i livssituasjon/problembelastning kan beskrives ut fra den informasjonen som er innhentet? De instrumentene som gir grunnlag for materialet i rapporten er: European Addiction Severity Index (EuropASI), Hopkins Symptom Checklist-25 (SCL-25), Millon Clinical Multiaxial Inventory – II (MCMI-II) og Childhood Trauma Questionnaire (CTQ). Oppfølgingsprosenten i studien er høy, henholdsvis 91 og 89 % ved de to første oppfølgingsintervjuene etter ett og to år, og 85 og 77 % etter syv og ti år. Den kumulative prosentandelen døde var 2 og 4 % ved første og andre intervjutidspunkt, 12 og 15 % ved de to siste. Resultatene med hensyn til endring over tid i et slikt «intention to treat» utvalg må tolkes i lys av hvordan frafallet kan ha påvirket i den ene eller andre retningen. Vi konkluderer med at hovedtendensene i endringsbeskrivelsen må ansees som ganske robuste. Narkotikabrukere i behandling er ikke en homogen gruppe, det er individuelle forskjeller i bakgrunn, rusmiddelbruk og funksjon. Likevel er det de identifiserte gruppetrekkene det her legges vekt på i oppsummering av funnene fordi de genererer utfordringer til forebyggende strategier og fremtidige behandlingsinnsatser. For mange av klientene har problemene startet tidlig. Rusmiddelproblemer og psykiske vansker i oppvekstfamilien er funnet i samme omfang som i den nasjonale tverrsnittstudien «Stoffmisbrukere i behandling» ti år tidligere (alkoholproblemer blant foreldredre hos mer enn 50 % av alle). Funnene bekrefter behovet for å forebygge og behandle rusmiddelproblemer i et generasjonsperspektiv, forskning på det kompliserte samspillet av genetiske faktorer, miljøfaktorer og livshendelser, samt å videreføre spesiell satsing for barn som pårørende. Denne studien har kartlagt flere faktorer i barndom og tidlig ungdomstid som kan ha gitt traumeerfaringer og senskader. Utvalget som helhet har, målt med CTQ, høyeste gjennomsnittskår på skala for emosjonell forsømmelse, men ligger høyt på alle «traume»-områder, og det var ingen kjønnsforskjeller på noen av skalaene. Klinisk erfaring og forskning viser at slike tidlige belastninger ofte skaper store psykiske vansker og rusmiddelproblemer i voksen alder. Rapporten inneholder refleksjoner om viktigheten av å tilføre større grad av kompetanse til de ulike arenaer som møter barn. Et tredje område som spesielt belyses i forhold til tidlige erfaringer, er massive skoleproblemer. Mellom 60 og 70 % av utvalget oppga at de opplevde å ha hatt store lære- og/eller atferdsvansker i grunnskolen. Utdanningsnivået i utvalget var gjennomgående lavt, og senere yrkesaktivitet liten. Her etterlyses drøfting av ulike modeller for styrking av tverrfaglig kompetanse inn i, eller i tett samarbeid med grunnskolen for å motvirke problemutvikling. Den aktuelle situasjonen ved inntak i behandling var for utvalget som helhet preget av alvorlig rusmiddelbruk, sprøytebruk og overdoserisiko, liten grad av sosial funksjon utover rusmiljøene og stor grad av kriminalitet. Hovedinstrumentet(EuropASI) kartlegger i tillegg til rusmiddelbruk, fysisk og psykisk helse, familie og sosial situasjon, arbeid og inntektsforhold og kriminalitet. SCL-25 og MCMI utdyper kartleggingen av psykisk helse. Beskrivelsen av endring er gjort for hele utvalget og for de fire rekrutteringsgruppene. Det er ikke en målsetting å sammenligne utfallene mellom rekrutteringsgruppene fordi de har ulikt klientgrunnlag både når det gjelder alder, rusmiddelbruk og andre problemindikatorer, og derfor også ulike forutsetninger for utvikling og endring. Men nettopp fordi rekrutteringsgruppene representerer et planlagt differensiert behandlingsapparat, er det av interesse også å beskrive endring innenfor disse. Det var 15 % av utvalget som døde i løpet av ti år, og overdose var registrert som dødsårsak i nærmere 70 % av dødsfallene. Omfanget er tilsvarende det en finner i internasjonale undersøkelser av sammenlignbare utvalg. Andelen HCV-smittede er svært høy blant klientene i døgntiltakene for voksne og LAR, og utgjør en betydelig risiko for fremtidig sykdom og død hvis ikke adekvate behandlingstiltak settes inn. Utover den store gruppen døde, kan den overordnede endringsbeskrivelsen synes forholdsvis positiv. Etter ti år var det en stor reduksjon i bruk av narkotiske stoffer og kriminalitet. Det var størst nedgang i andelen brukere av heroin, og med det også en omfattende reduksjon i sprøytebruk og i ikke-fatale overdoser. Forklaringen på dette synes i stor grad å kunne knyttes til økningen i daglig bruk av substitusjonsmedikamenter. Andelen brukere av cannabis og sedativer/hypnotika viste også en betydelig nedgang, men ikke så vedvarende som for heroin. Det var en signifikant reduksjon i samlet kriminalitetsbelastning for hele utvalget. Særlig var det stoffsalg og annen vinningskriminalitet som gikk ned, og studien bekrefter den sterke sammenhengen mellom denne type kriminalitet og eget rusmiddelproblem. Andelen som hadde inntekt fra eget arbeid økte til opp mot en tredjedel ved avsluttet observasjon, mens en langt større andel enn ved inklusjon var uføretrygdet. Som konsekvens av dette var økonomiske sosialhjelp sterkt redusert. Det var også et positivt funn at boligsituasjonen synes å ha forbedret seg, og etter ti år oppga syv av ti å ha en tilfredsstillende bolig. Derimot var ensomheten blant informantene stor, og de fleste hadde i liten grad fått tilhørighet i rusfrie miljøer. I gruppen som helhet hadde mange vedvarende psykiske vansker. Selv om det ble rapportert om bedring under indeksbehandlingen, var det en tendens til tilbakevendende angst, depresjon og stor grad av kognitive vansker i observasjonstiden. Høy forekomst av relasjonsskader og personlighetsforstyrrelser skaper likedan tung problematikk. Studien bekrefter de store oppgavene samfunnet står overfor i forhold til å kunne forebygge og behandle psykiske lidelser og derigjennom også alvorlig rusmiddelmisbruk. En stor andel av de som kommer i behandling synes å være i behov av omfattende tiltak over mange år. Indeksbehandlingen var ofte ikke første gangs behandling, og gjennom observasjonstiden sees ulike kombinasjoner av behandlingsforløp. Funnene kan tolkes i retning av at det er særlig viktig å komme i behandlingsposisjon i en tidlig fase av rusmiddelbruken. De unge fra kollektivene var hardt belastet, både når det gjaldt bakgrunnserfaringer, atferdsvansker og rusmiddelproblemer, særlig i form av cannabis- og amfetaminmisbruk. For disse unge sees en høyintensiv og døgnkontinuerlig behandling som fases over i poliklinisk form, samtidig som flere av utfallsvarablene viser positive trekk over lang tid og det ikke er registrert ny døgbehandling gjennom observasjonstiden. Vi finner heller ikke at de voksne døgnklientene går over til ny døgnbehandling etter avsluttet indeksopphold, men at over 50 % av døgnklientene som deltok i tiårs oppfølgingen er i LAR. En ulik andel av de inititalt rekrutterte LAR-klientene har ved hver oppfølging hatt opphold i døgntiltak under observasjonstiden. Selv om vi relaterer reduksjonen i heroin- og sprøytebruken i stor grad til LAR, viser funnene at mer sporadisk heroinbruk, og forholdsvis omfattende cannabisbruk og inntak av sedativer/hypnotika eksisterer i LAR-gruppen i tillegg til forskrivningen av substitusjonsmedikamenter. Summert opp viser denne norske ti års studien store og positive endringer for en belastet målgruppe og det er klientenes egen informasjon som danner grunnlag for beskrivelsene. Årsakene til endret atferd og livssituasjon kan være mange og sammensatte. En stor andel av klientene har imidlertid benyttet seg av ulike deler av behandlingsapparatet gjennom faser i løpet av ti år. Dette kan bidra til en realistisk optimisme for rusmiddelbehandling. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og mellom disse og kommunale innsatser er av sentral betydning for brede nok intervensjoner og kontinuitet i behandling og hjelpetiltak. Studien viser også behovet for å intensivere innsatsene overfor de som har redusert rusmiddelbruken eller lagt den bak seg, men som lever i en randsone med stor grad av ensomhet.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: SIRUS has conducted a 10-year follow-up study from 1998 to 2009 of problem drug users in treatment. A prospective, longitudinal cohort design was used and 481 clients were interviewed upon admission to treatment and at four follow-ups: one, two, seven and ten years after inclusion. The clients were recruited from 20 treatment facilities which were strategically selected. They represented the most important types of treatment in Norway and were located in the Oslo area, which enabled interviews to be conducted within a given framework. The facilities were categorised in four recruitment groups: youth collectives, psychiatric youth teams(PUT), residential units for adults and opioid replacement therapy (OST). The original objective of the study was a cost-utility analysis of treatment, initiated by the then Ministry of Social Affairs and financed by the Research Council of Norway. SIRUS report 4/2003 focuses on the project «Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad?» [What utility, for whom and at what cost?]and attempted to answer the cost issues (Melberg et al. 2003). The study was prolonged, providing an opportunity to follow a treatment cohort through ten years, and is rare also in an international context. This report aims to answer the following three questions: 1 What were the life situations and problems of a selection of 481 problem drug users when admitted to treatment? 2 How were treatment measures used within the ten-year period? 3 What changes in life situations and problems can be described from the collected information? The instruments providing a basis for this report were: European Addiction Severity Index (EuropASI), Hopkins Symptom Checklist-25 (SCL 25), Millon Clinical Multiaxial Inventory – II (MCMI-II) and Childhood Trauma Questionnaire (CTQ). The participation rate was high, 91% and 89% respectively for the first two followup interviews after one and two years, and 85% and 77% after seven and ten years. The cumulative percentages of deaths were 2% and 4% at the first and second interviews; 12% and 15% at the last two. The results with regard to changes in such an intention-to-treat selection must be interpreted in light of how dropouts and the deceased could have had an impact in one direction or another. We conclude that the main tendencies in the description of changes can be considered rather robust. Drug users in treatment are to some degree a heterogeneous group. They vary in backgrounds, substance use and functionality. Nevertheless, the report highlights certain themes in the description of the cohort at inclusion. The overall problem characteristics of groups could thus generate challenges to preventive strategies and future treatment initiatives. Problem issues started early for a large share of the informants. The scope of alcohol and drug use problems and mental disorders in their families of origin was high (for alcohol problems more than 50 %) and comparable to that in the national cross-section study «Stoffmisbrukere i behandling» [«Drug abusers in treatment»] ten years earlier. The findings confirm needs to evaluate and treat alcohol and drug problems in a family and generational perspective, further research on the complex weave of genetics, environmental influences and life events, and a continuation of the Governmental action plan for children as next of kin. This study has charted several factors from childhood and early adolescence that can have caused traumatic experiences and afflictions later in life. On the whole, when measured with the CTQ the selection merits the highest average score with regard to emotional neglect and ranks high in all trauma areas. There were no differences with regard to gender on any of these scales. Clinical experience and studies show that such early burdens often lead to significant psychiatric disturbances and substance-use problems in adulthood. To help prevent problem development, the report includes reflections on the need to bolster competence in different arenas that are working with children. From 60% to 70% of the selection reported major learning and/or behavioural problems in their mandatory school years. The level of education among the drug abusers in treatment was generally low and the majority had very limited work experience later in life. Hence, a call is made for discussions of various models to strengthen multidisciplinary competence in, or in close collaboration with, the school system. Daily life upon admission to treatment for the cohort was generally marked by serious substance use, injected drugs and a high risk of overdosing, insufficient social functioning outside drug circles, as well as excessive criminality. In additionto the use of drugs and alcohol, the EuropASI charts physical and mental health, family and social situation, work and income issues as well as criminality. SCL-25 and MCMI provide additional assessments of mental health. The description of change has been made for the entire selection and for the four recruitment groups. No aim is made to compare the results among the recruitment groups because they draw on diverse client populations as regards age, use of substances and other parameters. Thus the prerequisites for development and change among the groups differ. However, as the recruitment groups represent an intentionally differentiated treatment regime, it is compelling to describe changes also within these groups. As mentioned, 15% of the selection died in the course of the ten years, and overdoses were registered as the cause of death for nearly 70 %. This amount is commensurate to the figures in international studies of comparable client selections. The share of HCV infections was high among clients in the residential facilities for adults and in the OST group. There is a considerable risk of future health deterioration and mortality unless adequate treatment is implemented. Excluding the many deaths, the overall description of change appears to have several positive elements. A large reduction in use of narcotics and participation in criminal activity was noted after ten years. The largest reduction was in the share of heroin users and a considerable decrease was found in the use of injections and in non-fatal overdoses. This can be chiefly linked to a rise in daily use of OST medications. The share who used cannabis and sedatives/hypnotica dropped significantly within the first two years of follow-up but the decline was not as longlasting and steady as with heroin usage. Combined criminality also diminished significantly for the entire selection. In particular, drug sales and robbery/theft were reduced and the study seems to confirm the strong link between such crimes and individual drug problems. The percentage who earned incomes through work increased to about one-third at the time of the last observation. A considerably larger share of clients were on disability benefits than at the time of inclusion. As a result of these more stable income sources, economic benefits from social welfare services were strongly reduced. Another positive find involved improvements in housing situations as seven in ten reported having satisfactory housing at the end of observation. Loneliness was however a consistent problem among the clients during the years and it seemed difficult to achieve contact with social circles outside those related to substance use. The group seemed to suffer enduring mental disorders. Although improvements were reported during the index treatment and in the two first follow-ups, the clients tended to have recurrences of anxiety, depression and a considerable degree of cognitive difficulties. Similar tribulations were found regarding relationship problems and personality disorders. The study confirms that prevention and treatment of psychiatric disorders face significant challenges. A large proportion of persons entering treatment seem to require comprehensive assistance lasting for years. Often the index treatment had not been their initial treatment, and in the course of the observation period combinations of treatment facilities were utilised. The finds indicate the importance of starting treatment in an early phase of drug use. Clients from the youth collectives were seriously burdened − in background experiences, behaviour problems and drug use, especially cannabis and amphetamine. For these young people we saw a comprehensive residential treatment phased over to an outpatient regimen. Their problem profiles showed positive signs over an extensive time span and no new in-patient treatment was registered during the observation period. Nor did we find that the adult clients in residential treatment went back to in-patient treatment after completing their index stay, but 50% of the ones participating in the follow-up interview at ten years, were in OST. Of the initially recruited OST clients varying shares had spent time in residential facilities during the observation period. Although we attribute the reduction in heroin and syringe use largely to OST, we note sporadic heroin use and comparatively widespread use of cannabis and sedatives/hypnotica in the OST group, in addition to their prescribed use of substitute medications. In sum the study shows large and positive changes among a troubled target group and thus contributes to a realistic optimism regarding the prospects of problem drug users changing behaviour over time A crucial challenge involves helping the many who have reduced or quit their illegal drug use, yet live on the fringe of society.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries6/2012en_GB
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen_GB
dc.subject.meshTreatment Outcomeen_GB
dc.titleGjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandlingno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.