Øyeblikksomsorg - et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU - et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/263213
Title:
Øyeblikksomsorg - et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU - et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer
Authors:
Skatvedt, Astrid; Edland-Gryt, Marit
Citation:
SIRUS-rapport 4/2012

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorSkatvedt, Astriden_GB
dc.contributor.authorEdland-Gryt, Mariten_GB
dc.date.accessioned2012-12-19T10:05:20Z-
dc.date.available2012-12-19T10:05:20Z-
dc.date.issued2012-12-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 4/2012en_GB
dc.identifier.isbn978–82–7171–386–7-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/263213-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Det har i mange tiår vært knyttet stor bekymring til det åpne miljøet av rusmiddelmisbrukere i Oslo sentrum. Det er etablert en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for denne gruppa, uten at det ser ut til å ha bidratt til vesentlig endring. Mange lever fortsatt i stor elendighet og har stort behov for ulike former for hjelpetiltak. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) ble i 2009 tildelt midler til opprettelsen av et døgnåpent helse- og velferdstilbud for de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne i Oslo. Gruppa ble definert som «rusmiddelavhengige med dårlig psykisk helse og omfattende rusmiddelrelaterte problemer, og som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det eksisterende hjelpetilbudet». Tiltaket fikk navnet 24SJU, og har som hovedmål å iverksette tiltak for å oppnå bedre fysisk og psykisk helse samt økt sosial inkludering og egen mestring for den aktuelle målgruppa. 24SJU skal yte hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der. De skal også bedre kunnskapen om, og utvikle egnede arbeidsmåter overfor denne målgruppa. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst, og andre ideelle organisasjoner. En andel av bevilgningen ble overført til Kirkens Bymisjon Bergen, til oppstart av det som ble kalt Prosjekt oppsøkende tjenester ved rusavhengighet (Optra).SIRUS fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre en evaluering av 24SJU med følgeforskningsdesign. Vi ble bedt om å vurdere i hvilken grad 24SJU har lykkes i å nå den aktuelle målgruppa med tiltak som bedrer deres livssituasjon med hensyn til fysisk og psykisk helse og sosial integrering og mestring. Helsedirektoratet ønsket også en vurdering av om det har en selvstendig betydning at tiltaket driftes av en frivillig organisasjon, og hvordan direkte brukerrettet arbeid vektes i forhold til administrative oppgaver. Videre ønsket Helsedirektoratet en beskrivelse av modellen Bymisjonen i Bergen utvikler for å nå den samme målgruppa.Det er flere utfordringer knyttet til en evaluering som denne. De oppsatte mål er vanskelige å måle i tradisjonell forstand, både fordi det er mål som langt på vei ikke lar seg operasjonalisere, og fordi det ikke foreligger data som kan belyse i hvilken grad bedring for den aktuelle målgruppa er et resultat av 24SJU, eller om, og i hvilken grad andre forhold spiller inn. Den viktigste datakilden er notater fra deltakende observasjon og intervjuer som er gjennomført over en periode på to år. I tillegg er det gjennomført en egen brukerundersøkelse og foretatt intervjuer av ansatte i andre ideelle organisasjoner og Velferdsetaten i Oslo kommune. 24SJU er etablert i Dronningensgate 8, sentralt i Oslo sentrum. Lokalene består av et stort miljørom med toalett og en åpen kjøkkenavdeling der det serveres enkel mat og drikke. I tillegg er det en hvileavdeling med seks liggestoler, oppbevaringsskap for brukere, kleslager, dusj, toalett og vaskerom. Det finnes også et enkelt utstyrt helserom i tilknytning til denne avdelingen. Resten av lokalene brukes til kontorer, møterom, medisinrom og lager.Det er ingen tvil om at 24SJU yter hjelp og øyeblikksomsorg for den aktuelle målgruppa. Behovet for omsorg er imidlertid omfattende, og har skapt utfordringer for driften ved at det i perioder har vært stor tilstrømning av brukere. Det innebærer at det i perioder også kommer personer som ikke kan sies å være i målgruppa. Vår vurdering er at de ansatte etter hvert har lykkes i å få ned antallet personer utenfor den definerte målgruppa, det vil si personer som allerede har et fungerende hjelpetilbud, og/eller som har mindre omfattende problemer knyttet til rusmiddelmisbruk og psykisk helse og som derfor kan benytte andre lavterskeltiltak i Oslo sentrum. Sondringen mellom personer som er, og ikke er i målgruppa medfører en del utfordringer, især med hensyn til de som er i det vi vil kalle en gråsone. Vi ser ikke at det er mulig at alle som oppholder seg i lokalene til en hver tid er i den definerte målgruppa. Det er trolig nødvendig med et visst slingringsmonn, fordi det tar tid å bygge en relasjon til, og kartlegge de som kommer. Tidsperspektivet synes særlig viktig med hensyn til bedringsprosesser for de brukerne som har svært dårlig psykisk helse. Det synes som 24SJU i stor grad har lykkes i å (re-)opprette kontakt mellom bruker og andre hjelpeinstanser, og med å gå inn i samarbeid med andre rundt brukere. Det er viktig å understreke at kriteriene for "suksess" er uklare. I datamaterialet kommer det likevel fram at mange av de som kommer til 24SJU, får hjelp som bidrar til at de på sikt får en bedret livssituasjon, blant annet ved at det i det praktiske arbeidet blir lagt betydelig vekt på å bygge gode behandlingsrelasjoner. I tillegg er det trolig av betydning at brukerne blir fulgt til andre hjelpeinstanser lenge nok til at det er (re-) etablert gode relasjoner med aktuelle aktører i det eksisterende hjelpeapparatet. 24SJU gir lett tilgang på spesialkompetanse innenfor psykisk helsevern, noe som synes å være utslagsgivende for rusmiddelmisbrukere med dårlig psykisk helse, da disse trolig er av dem som er vanskeligst å fange opp og holde på lenge nok til at en kan bidra til en bedring av livssituasjon og helse. På 24SJU regnes de praktiske og materielle tilbudene (mat, drikke, PC, dusj, hvile, overnatting osv.) som verktøy for relasjonsbygging, samtale og kartlegging. Evalueringen viser at dette er viktige redskap for å nå målene som er satt. For eksempel er muligheten for å huse brukere om natten viktig med tanke på å sikre muligheten for oppfølging neste dag (for eksempel til avtale med fastlege eller NAV) eller for videre kartlegging. Ett av de mest markerte funnene er brukernes uttrykte mangel på tillit til, og opplevelsen av å være sviktet og motarbeidet av hjelpeapparatet, og at de ikke når fram. Dette innvirker på om de søker hjelp der eller ikke, hva slags hjelp de ber om, og på relasjonen til hjelpere. Mangel på tillit og fravær av håp synes å bidra til at terskelen blir høy for mange i den aktuelle målgruppa. På tross av at flere av brukerne også var kritiske til deler av 24SJU, er det tydelig at tiltaket i hovedsak nyter tillit hos brukerne. For en del av brukerne, ofte de aller dårligste, synes det å være avgjørende at de får tid og rom nok til å opparbeide nødvendig tillit, slik at det utvikles en god behandlingsrelasjon. Evalueringen har vist at det kan være fordeler ved at det i Oslo finnes tiltak for den aktuelle brukergruppa som drives av en ideell organisasjon i tillegg til det som inngår i kommunens tilbud. Det har blant annet med rammebetingelser å gjøre: 24SJU er en fleksibel og lite byråkratisk organisasjon, noe som bidrar til at ansatte har stort handlingsrom og autonomi, og kan sette i verk tiltak når brukeren er tilgjengelig og mottakelig. Dette er forhold som av ulike grunner synes vanskeligere å oppnå i det offentlige hjelpeapparatet. Selv om det har vist seg at det er fordeler ved at tiltaket ikke inngår som en del av det ordinære hjelpeapparatet, har vi også observert ulemper ved dette. Utenforskapet til 24SJU har medført at de delvis står utenfor informasjonsstrømmen og dermed har dårligere kommunikasjonsforhold med andre aktører. Samarbeidsforholdene har til dels vært preget av uenigheten om hvorvidt 24SJU burde opprettes som tiltak. Dette har skapt utfordrende rammebetingelser, og kan ha bidratt til at 24SJU ikke har hatt tilstrekkelig myndighet og legitimitet hos enkelte samarbeidspartnere. Forholdet mellom hjelpere og tjenestemottakere i denne gruppa preges ofte av relasjonstretthet og -brudd. Det kan derfor se ut til at det kan være konstruktivt at det er flere aktører, slik at en lettere sikrer at en bruker som faller ut av et tiltak blir fanget opp av et annet. Det er avgjørende for gode resultater at en retter oppmerksomheten mot samarbeid, og at de ulike aktørene snakker sammen, ikke bare om hvem som skal gjøre hva, men også om hvilke prosesser som kan befordre, og hvilke som kan hindre samarbeid dem i mellom.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: For several decades there has been great concern about the drug addicts in the streets in the centre of Oslo. Several measures have been introduced to deal with the situation for this group, without this seeming to have brought about any substantial changes. Many drug addicts still live in squalor and have great needs for different kinds of help. In 2009, the Church City Mission in Oslo was allocated funds to establish a 24- hour health and welfare service for the most vulnerable drug addicts in Oslo. The target group was defined as drug addicts with poor mental health and extensive drug-related problems, and who were not adequately contacted by the existing care services. The service was given the name 24SJU (24 hours/7 days a week). The main aim of the service is to establish measures to improve the physical and mental health of people in this group, and to improve their social integration and coping skills. 24SJU shall provide emergency care when needed. It shall also increase the level of knowledge about this group and develop appropriate ways of working with these people. The service shall be provided in close cooperation with the municipality of Oslo, the Southern and Eastern Norway Regional Health Authority and voluntary organizations. Part of the funding was allocated to the Church City Mission in Bergen to establish the Outreach Project for Drug Addicts (Optra). The Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS) was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to carry out an evaluation of 24SJU, using a trailing research design. We were asked to assess to what extent 24SJU had been successful in reaching the target group with measures that improve the physical and mental health of these people, their social integration and their coping skills. In the letter of assignment from the Directorate, it was also specified that they wished us to assess whether it is of importance that the service is run by a NGO, and to assess the balance between direct work with clients and administrative tasks. The Directorate also wished to have a description of Optra. There are several challenges in carrying out an evaluation such as this one. First, the aims are difficult to measure in the traditional way, because they are difficult to operationalize. Second, there is no data that can be used to determine to what extent improvements in the target group are the result of 24SJU, or whether other factors have played a part. The most important data source consists of notes from participative observation and interviews that were collected over a period of two years. In addition, a user survey was carried out, and staff working in other voluntary organizations and in the Welfare Service in the municipality of Oslo were interviewed. 24SJU was established in the centre of Oslo. The premises include a large room, a toilet, and an open-plan kitchen where food and drinks are served. In addition, there is a rest area with six reclining chairs, lockers for clients, a storage room for clothes, a shower, a toilet and a utility room. There is also a treatment room with basic equipment attached to this area. In the rest of the premises there are offices, meeting rooms, a dispensary and storage rooms. There is no doubt that 24SJU provides help and emergency care for people in the target group. However, drug addicts' needs for care are extensive, and this has presented challenges for the service, because at times there has been a rush of clients. This also means that at times clients who are not in the target group have also come to the centre. According to our assessment, the staff have been successful in reducing the number of people who are not in the target group, and who should use other low-threshold services in the centre of Oslo. Distinguishing between people who are in the target group, and those who are not, can be challenging, particularly with regard to people in the grey area. We see that it is not possible to ensure that all people attending the centre at all times are in the target group. It is probably necessary to have a certain amount of leeway, because it takes time to build up a relationship to clients and to assess them. The time perspective seems to be particularly important with regard to improvement for clients who have very poor mental health. It seems that 24SJU to a great extent has been successful in (re-)establishing contact between clients and other care services, and cooperating with other services that clients need. This was part of their remit. It is important to point out that the criteria for «success» are unclear. However, our data show that many of the clients who come to 24SJU receive help so that their living situation is improved over time, by, for example, placing a lot of focus on building up good treatment relationships. In addition, it is probably important that clients are followed up by other care services long enough to (re-)establish good relationships with people in the existing care services. The service provides easy access to specialists in mental health. This seems to be crucial for clients with poor mental health, since they are probably the most difficult clients to contact and to maintain contact with long enough to be able to improve their life situation and their health. At 24SJU, the kinds of practical/material help that are offered (food, drink, PC, showers, rest, overnight accommodation etc.) are regarded as tools for building relationships and for discussion and assessment. The evaluation shows that these are important tools for reaching the goals. For example, the possibility for clients to stay overnight is important in order to have the possibility to follow them up the next day (for example with an appointment with a general practitioner or the social security office (the Norwegian Labour and Welfare Service), or to make a further assessment of the client through conversation with the staff. One of the clearest findings is the clients' lack of trust in the care services: their experience of being let down and opposed by these services, and not being heard when they ask for something. This influences whether they seek help or not, what kind of help they ask for, and their relationship to the care provider. Lack of trust and the absence of hope seem to raise the threshold for seeking help for many people in this group. Although many clients were also sceptical to 24SJU, it is clear that most of them trust the service. A decisive factor for some clients, often those who have the greatest problems, is that they have enough time and space to build up the trust that is necessary in order to develop a good treatment relationship. The evaluation has shown that there are some clear advantages that services for this client group in Oslo are run by NGOs as a supplement to public services. Apart from other things, this has to do with the operating conditions. 25SJU is a flexible organization with little bureaucracy. This means that the staff have a great deal of autonomy and freedom to act. They can initiate measures when clients are available and receptive. Even though it has been shown that there are advantages because the service is not part of the ordinary care services, we have also observed some disadvantages. Being on the outside means that they do not receive all the information that is available, and this affects their communication with other services. Cooperation has been influenced by disagreement about whether 24SJU should be established as a service. This has created challenging operating conditions, and this can partly be the reason why 24SJU has not had sufficient authority and legitimacy with regard to some of the other services. The relationship between carers and clients in this group is often characterized by difficult and broken relationships. Therefore, it seems to be an advantage to have several services in this area, so that one service can provide care for these clients when another service fails. In order to achieving good results, cooperation between the different services is important, and they need to communicate with each other, not just about what needs to be done, but also about which processes promote cooperation, and which processes obstruct cooperation.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries4/2012en_GB
dc.subject.meshSubstance-Related Disordersen_GB
dc.subject.meshDiagnosis, Dual (Psychiatry)en_GB
dc.subject.meshNorwayen_GB
dc.subject.meshEmergency Medical Servicesen_GB
dc.subject.meshEvaluation Studiesen_GB
dc.subject.meshHealth Promotionen_GB
dc.titleØyeblikksomsorg - et verktøy for bedring. Evaluering av 24SJU - et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemerno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.