2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/212130
Title:
Hva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfang
Authors:
Lund, Ingeborg; Bretteville-Jensen, Anne Line; Skretting, Astrid; Rise, Jostein; Nordlund, Sturla; Amundsen, Ellen J.
Citation:
SIRUS-rapport 4/2010

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorLund, Ingeborgen_GB
dc.contributor.authorBretteville-Jensen, Anne Lineen_GB
dc.contributor.authorSkretting, Astriden_GB
dc.contributor.authorRise, Josteinen_GB
dc.contributor.authorNordlund, Sturlaen_GB
dc.contributor.authorAmundsen, Ellen J.en_GB
dc.date.accessioned2012-02-22T11:48:50Z-
dc.date.available2012-02-22T11:48:50Z-
dc.date.issued2010-10-
dc.identifier.citationSIRUS-rapport 4/2010en_GB
dc.identifier.isbn978-82-7171-348-5-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/212130-
dc.description.abstractNORSK SAMMENDRAG: Denne rapporten problematiserer begreper og betegnelser knyttet til bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og pengespill. Som bakteppe for problematiseringen må man se for seg at brukere er en heterogen gruppe, både med hensyn til hvilket rusmiddel eller spill som brukes, hvor hyppig det brukes, mengde og omfang av bruk, og at konsekvensene vil være svært forskjellige. Risikoen for negative konsekvenser vil avhenge av personen som inntar stoffet, den sosiale sammenheng det tas inn i og type stoff og type inntaksmåte. Ingeborg Lund og Anne Line Bretteville-Jensen påpeker at misbruksbegrepet er noe flytende og at det ikke finnes noen klar definisjon som gjelder alle typer rusmidler. De faktorer som spiller inn på grenseoppgangen mellom bruk og misbruk, er knyttet til juridiske og kulturelle forhold så vel som til negative konsekvenser av bruken, først og fremst for brukeren selv. Typer av negative konsekvenser som regnes inn er akutte ruseffekter og skader, tilsidesettelse av andre behov og ansvar som personen har, samt økonomiske forhold. Kroniske effekter på personens helse regnes derimot ikke inn, noe som delvis kan forklare hvorfor tobakksrøyking ikke regnes som misbruk. Innenfor substansområdene som SIRUS forsker på, kan man likevel, kort oppsummert, si at den mest utbredte forståelsen er at alkohol, hasj og andre svake narkotiske stoffer, samt pengespill,både kan brukes og misbrukes. Sterke narkotiske stoffer og illegal bruk av reseptbelagte legemidler kalles misbruk, mens tobakk bare kan brukes. Er det viktig hvordan man ordlegger seg innen rusmiddelfeltet? Astrid Skretting påpeker at det har utviklet seg en begreps- og språkbruk som er lite presis og som i mange tilfeller også må sies å være dårlig norsk. Det mest iøynefallende er anvendelsen av ordet «rus» i alle tenkelig og utenkelige sammenhenger. Generelt vil de fleste mene at gode og riktige språklige betegnelser er viktig og at dette også bør gjelde for rusmiddelfeltet. I en oversikt er det samlet en del av «rus-ordene» som benyttes i dag og også gitt alternativer som gir mer hensiktsmessig språk- og begrepsbruk. En annen problemstilling er hvilken betegnelse en skal bruke på personer som har behov for hjelpetiltak og/eller behandling på grunn av problemer knyttet til bruk eller misbruk av rusmidler. I denne sammenheng har man tradisjonelt snakket om rusmiddelmisbrukere, men i de senere år har man stort sett gått over til å bruke betegnelsen rusmiddelavhengige (for ikke å si «rusavhengige»). Det gjelder så vel sentrale statlige myndigheter som andre offentlige og private aktører på feltet. Er det formålstjenlig å si at alle som er i behov av hjelpetiltak eller behandling for rusmiddelproblemer, er rusmiddelavhengige? Avhengighet er et komplisert begrep som ikke nødvendigvis er begrenset til en medisinsk diagnose, og som kan sees fra ulike perspektiver. Jostein Rise refererer og diskuterer ulike teorier om avhengighet. I den klassiske sykdomsmodellen er den avhengige underlagt en indre tvang og er ute av stand til å handle på andre måter enn den han/hun faktisk gjør, og handlingen kan også skje mot personens egen frie vilje. Andre påpeker at mennesket er utstyrt med en egen fri vilje og at vi er i stand til å foreta rasjonelle valg. Det vil si at vi kan vurdere ulike handlingsalternativer og velge det som tjener oss best på kort og lang sikt. Dessuten gir den frie vilje oss muligheten for selvregulering, noe som betyr at vi kan undertrykke impulser. En avhengig person vil slites mellom på den ene siden å ha en stor appetitt på stoffet (kortsiktige motiv) og på den andre siden å ha gode grunner for å avstå fra stoffet (langsiktig motiv). Nevrobiologien påviser de funksjonelle og strukturelle endringer av personers karakter som skjer i hjernen etter gjentatt og langvarig bruk av rusmidler. Problemet med rusmidler er at de forstyrrer den normale læreprosessen mellom stimuli og atferd. Evnen til å oppleve seg selv som en selvstendig, selvstyrt og uavhengig kilde til å tenke og handle svekkes betraktelig, og det samme gjelder evnen til å undertrykke trangen etter stoff og til impulsstyring. Men selv om den avhengige får et visst tap i sin frihet til å handle, innebærer det imidlertid ikke at den avhengige skal fratas det moralske ansvar for sine handlinger. Rise avslutter med en vurdering av om avhengige personer skal betraktes som syke. Han påpeker at sykdomsbegrepet tilhører det sosialpolitiske område. Å si at en avhengig person er syk, innebærer at personen gis rettigheter til behandling og omsorg. Sykdomsbegrepet kan knyttes til suget (appetitten) etter rusmidler, mer enn til inntaket (atferden). Personen har ikke valgt appetitten med overlegg. Å være avhengig innebærer også et visst frihetstap i form av svekket autonomi og selvkontroll. Dessuten setter gjentatt og langvarig bruk av rusmidler sine nevrale spor som det tar lang tid å viske ut. Slike forhold gjør avhengighet sykdomslignende og problematisk. Men en rekke empiriske undersøkelser viser at avhengige også påvirkes av omgivelsene og at de faktisk er i stand til å velge. Befolkningens oppfatning av hva som er alkoholmisbruk har tydelig endret seg i løpet av de siste 50 årene. Basert på spørreundersøkelser i 1964, 1989 og i 2006 viser Sturla Nordlund at folk har endret syn i en mer liberal retning. Ved bruk av et standardisert instrument påvises at stadig færre synes gitte handlinger utgjør et misbruk. I 1964 var det for eksempel 92 prosent som sa at det var alkoholmisbruk «å drikke et par ganger i uken sammen med venner og bli nokså beruset», mens tilsvarende tall i 2006 var 61 prosent. Ut fra 18 slike beskrivelser, var det i 1964 gjennomsnittlig 14 av disse som ble beskrevet som misbruk, 9 i 1989 og 8 i 2006. Kvinner karakteriserer flere utsagn som misbruk enn menn. Personer som selv drikker lite karakteriserer flere handlinger som misbruk enn de som drikker mye. I samme periode har alkoholkonsumet pr voksen innbygger nesten doblet seg. Nordlund påpeker til slutt at Norge har hatt en streng alkoholpolitikk, lavt forbruk og samtidig har beruselse vært vanlig. Andre land, spesielt i Sør-Europa, har hatt mye høyere forbruk og samtidig en mindre restriktiv politikk og lavere omfang av beruselse. Statens institutt for rusmiddelforskning har ikke tall for hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Men i siste kapittel presenterer Ellen J. Amundsen ulike måter å måle alkohol- og narkotikabruk på. Hun viser først tall for antall stordrikkere. Fire ulike metoder gir anslag som spriker mye, fra 66 500 som er nedre grense i en metode, til 377 000 som er et anslag fra en annen metode. Hver metode er basert på antakelser som er mer eller mindre godt underbygd, det er usikkerhet knyttet til anslagene, og beregningsmåte og definisjon av stordrikker er forskjellig. Antall som har brukt minst en type illegalt narkotisk stoff i løpet av et år, ble anslått til å være mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i aldersgruppa 15–59 år, basert på tall fra 2005. Antall som brukte sprøyter for å innta et narkotisk stoff i 2008, anslås til å ligge mellom 8800 og 12 500. Antall som hadde brukt heroin i 2006 ble samlet anslått til å være i intervallet 10 000 – 18 700, men av disse var det mellom 3400 og 6400 som brukte det sporadisk eller bare noen få ganger som et eksperiment. De brede intervallene illustrerer at det er stor usikkerhet knyttet til anslagene.en_GB
dc.description.abstractENGLISH SUMMARY: This report questions concepts and designations associated with the use and misuse of substances, tobacco and gambling. As a backdrop to the questions it is necessary to see users as a heterogeneous group with regard to type of intoxicant or game, frequency of use and amount; consequences will also vary widely. The risk of negative consequences will depend on the person consuming the substance, the social context in which consumption takes place, the type of substance and mode of administration. The concept of abuse is rather fluid, according to Ingeborg Lund and Anne Line Bretteville-Jensen; there is no clear definition applicable for all types of substance. The factors affecting where use becomes misuse are as dependent on cultural and legal circumstances as negative consequences deriving from consumption, primarily to the users themselves. Negative consequences include acute intoxication and injury, disregard of other needs and commitments borne by the person, and economic problems. Chronic health problems are not included, however, which might go some way to explaining why smoking tobacco is not considered abuse. Within the substance areas into which SIRUS conducts research, the conventional understanding is basically that alcohol, hashish and other weakly narcotic substances, along with gambling, can be used and abused. Stronger narcotic substances and illegal use of prescription drugs is called abuse, while tobacco can only be used. Does the choice of words matter in the field of drug and alcohol research? Astrid Skretting points to the emergence of a way of speaking and use of concepts which are imprecise and, in many cases, also bad Norwegian. The most conspicuous culprit is the use of the word "intoxication" [rus] in every imaginable and unimaginable context. In general, most commentators would agree that adequate, correct linguistic designations are important, and should apply to the field of drugs and alcohol as well. Some of the compounds used today containing "rus" are listed in a separate section, along with more precise and serviceable alternatives linguistically and conceptually. Another issue concerns the designation of persons in need of assistance or treatment for problems associated with the use or abuse of intoxicants. In this connection, one has tended to speak of drug abusers, though in recent years there has been a growing preference for intoxicant dependent. This applies as much to central government officials as other government and private actors in the field. Is it productive to call everyone in need of assistance or treatment for substance abuse intoxicant dependent? Dependency and addiction are complicated concepts and not necessarily limited to a medical diagnosis. Jostein Rise refers to and discusses different addiction theories. In the classic disease model, the addict is subject to inner compulsion and is incapable of acting in any other way than what they actually do. Their behaviour may also run counter to their own free will. But others would say that people are created with a will of their own, and should be capable of making rational choices. That is, to assess different options and choose the one which benefits them most in the shorter and longer term. And free will moreover enables us to control ourselves, and consequently to suppress urges. An addicted person will struggle between, on the one side, a strong urge/appetite for the substance (short term motive) and, on the other, have good reasons to avoid the substance (longer term motive). Neurobiology has shown the functional and structural modifications to a person's character which occur in the brain following continual and long-lasting use of intoxicants. The problem with intoxicants is that they disturb the normal learning process between stimulus and behaviour. The capacity to see oneself as an independent, self-governing, self-controlled being, able to think and act, is undermined quite severely, and the same applies to the ability to suppress the urge for drugs and control impulses. But even if addicts lose some of their freedom to act, it is not the same as removing the addict's moral responsibility for their behaviour. Rise ends his work with an assessment of whether addicted persons should be considered ill. The concept of disease or illness belongs to the field of social policy, he suggests. To say an addict is sick is to confer on the person a right to treatment and care. The concept of illness can be associated with the urge (appetite) for intoxicants, more than to their consumption or ingestion (behaviour). The person has not consciously chosen his appetite. Having an addiction also entails a certain loss of freedom in terms of weaker autonomy and self-control. And repeated, long-term use of intoxicants has a neurological impact that can take a long time to eradicate. These factors pathologise addiction or dependency, making it problematic. But several empirical studies also find how addicts are affected by their surroundings and are, in fact, capable of making decisions. Public opinion on what constitutes alcohol abuse has changed considerably over the past fifty years. Based on surveys conducted in 1964, 1989 and 2006, Sturla Nordlund has shown how liberal attitudes to drink have risen over the period. By using a standardised instrument, it is possible to show that a decreasing number of actions are associated with abuse. In 1964, for instance, 92 per cent considered it abuse to "drink a couple of times a week with friends and become relatively inebriated". The percentage had dropped to 61 by 2006. Of 18 situation depictions, 14 were chosen in 1964 as descriptive of abuse, 9 in 1989, and 8 in 2006. Women find more depictions consonant with abuse than men. People who themselves drink only moderately are more likely to characterise behaviour as abuse than people who drink more profusely. In the same period, adults' consumption of alcohol has nearly doubled. Despite Norway's pursuit of a stringent, low consumption policy on alcohol, Nordlund concludes, intoxication is a regular occurrence. Consumption in other countries, not least in southern Europe, is much higher, policy more relaxed, but intoxication rates are much lower. The Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research has no statistics on the possible number of alcoholics and drug addicts in Norway. But in the final chapter, Ellen J. Amundsen presents different ways of measuring alcohol and drug consumption. She reviews figures on the number of heavy drinkers. Four different methods give estimates that differ substantially, from 66 500 as the lower limit in one method to 377 000 as an estimate by another method. Every method is based on more or less well based assumptions. There are also statistical uncertainty present and the calculations and definitions vary. The number of people consuming at least one type of illegal narcotic substance within the space of a year is estimated at somewhere between 78 000 and 120 000 for men, and between 42 000 and 73 000 for women aged 15-59 in 2005. The total number of persons injecting a narcotic drug was estimated to be in the interval 8800 to 12 500 in 2008. Finally, the number of people using heroin in 2006 was estimated to lie in the interval from 10 000 to 18700, though of these, between 3 400 and 6 400 used the substance sporadically or only a few times as an experiment. The wide intervals suggest the uncertainty attached to these estimates.en_GB
dc.language.isonoen
dc.publisherSIRUSen_GB
dc.relation.ispartofseriesSIRUS-rapporten_GB
dc.relation.ispartofseries2010/4en_GB
dc.subject.meshAlcohol Drinkingen_GB
dc.subject.meshStreet Drugsen_GB
dc.subject.meshTobaccoen_GB
dc.subject.meshGamblingen_GB
dc.titleHva er misbruk og avhengighet? Betegnelser, begreper og omfangno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.