Jevnlig testing av alle diabetespasienter for mikroalbuminuri

Abstract

NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble etter forespørsel fra allmennlege Kjell Maartmann-Moe bedt om å vurdere effekten av å teste diabetespasienter for mikroalbuminuri (tilstand med vedvarende små, men høyere enn normale mengder proteiner i urinen). På bakgrunn av dette gikk vi høsten 2008 gjennom et utvalg nyere diabetesretningslinjer, inkludert utkast til norske nasjonale retningslinjer publisert våren 2009 og engelske retningslinjer fra NICE (National Institute for Health and Clinical Excellence) publisert i 2008. Vi fant at det gjennomgående anbefales at alle pasienter med diabetes følges opp med jevnlig måling av blodtrykk og testing for mikroalbuminuri.

Vi utførte deretter et innledende søk etter relevante systematiske oversikter om effekt av slik testing med hensyn til utfall som dødelighet, sykelighet, bivirkninger og kostnader. Vi fant ingen systematiske oversikter som oppsummerte oppfølging av diabetespasienter med testing for mikroalbuminuri sammenliknet med tilsvarende oppfølging uten en slik testing. Vi fant imidlertid en HTA-rapport fra 2005 som viste at pasienter med mikroalbuminuri hadde økt dødelighet og sykelighet sammenliknet med pasienter med normalt albuminnivå i urinen. Denne rapporten konkluderte med at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne si at testing av alle diabetespasienter har en positiv helseeffekt. Derimot fant vi flere systematiske oversikter som oppsummerte diagnostisk nøyaktighet for påvisning av mikroalbuminuri og/eller albuminuri. Men disse oversiktene gir ikke noe sikre svar på spørsmål knyttet til effekt av testing.

Når det gjelder kostnader, fant vi ingen analyser som bygger på sikker informasjon om dødelighet og sykelighet.

Vi konkluderer derfor med at anbefalingen om jevnlig testing for mikroalbuminuri er basert på konsensus som tar utgangspunkt i en antatt positiv effekt. Vi finner det lite sannsynlig at det per i dag foreligger nye primærstudier som endrer konklusjonen og valgte derfor å ikke gjennomføre en full kunnskapsoppsummering. Vi understreker at mangel på kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet for en effekt av testing i seg selv ikke gir grunnlag for å si at det er galt å anbefale testing. Dette notatet gir en kort sammenfatning av problemstillingen og bakgrunn for konklusjonen.