Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/133829
Title:
Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester
Authors:
Dahm, Kristin Thuve; Landmark, Brynjar; Reinar, Liv Merete
Citation:
Rapport fra Kunnskapssenteret 13/2009
Additional Links:
http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Betydningen+av+personellkompetanse+for+%C3%A5+bedre+sosial+deltakelse+og+aktivitet+for+brukere+av+kommunale+hjemmetjenester.6434.cms

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorDahm, Kristin Thuveen
dc.contributor.authorLandmark, Brynjaren
dc.contributor.authorReinar, Liv Mereteen
dc.date.accessioned2011-06-20T09:07:14Z-
dc.date.available2011-06-20T09:07:14Z-
dc.date.issued2009-05-
dc.identifier.citationRapport fra Kunnskapssenteret 13/2009en
dc.identifier.isbn978-82-8121-275-6-
dc.identifier.issn1890-1298-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/133829-
dc.description.abstractNORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenes­ter. Oppsummering av resultatene: Sosial deltakelse: Det ser ut til at aktiviteter i grupper reduse­rer sosial isolasjon og ensomhet for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet hos utskrevne slagpasienter. Fysisk funksjon: Tverrfaglige tiltak (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos eldre generelt. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos slagpasienter og pasienter med leddgikt. Livskvalitet: Langtidsintervensjoner (individuell plan, tverrfaglig team) bedrer trolig livskvaliteten for de aller skrøpeligste eldre som selv ønsket å bo hjemme sammenlignet med å bo på sykehjem. Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om fysioterapeut og tverrfag­lig team har effekt på sosial deltagelse og aktivitet for slagpasienter. Vi vet ikke effekten av personlig assistent for eldre og yngre brukere på sosial deltagelse og aktivitet. Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser. Vi valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene. Vi har bare identifisert systematiske oversikter innen rehabilitering og eldreomsorg og har ikke funnet oversikter som vurderte tiltak innen psykisk helsearbeid, rus- og avhengighetsarbeid. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak og ikke på personell, bare to av oversiktene omhandlet personell spesielt. Vi har identifisert studier av to yrkesgrupper med spesiell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering: ergoterapeuter og fysioterapeuter. Vi vet derfor lite om andre yrkesgrupper. I tillegg kommer personlig assistent, en gruppe som ikke har noen formell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering. Flere av oversiktene inkluderte tverrfaglig tiltak og gruppetrening. Vi har her lite kunnskap om hvilket personell som ble brukt i de ulike tiltakene. Oversiktene kan bare delvis besvare vår problemstilling. Det foreligger lite forskning om effekten av å bruke personell med spesiell kompetanse i kommunale hjemmetjenester. Vi har ikke funnet systematiske oversikter som vurderte denne typen tiltak innen psykisk helsearbeid og rus- og avhengighetsarbeid. Når det gjelder eldre ser det ut til at aktiviteter i grupper reduserer isolasjon og ensomhet. For slagpasienter har ergoterapi trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet, men om dette gjelder for andre pasientgrupper vet vi foreløpig ikke.en
dc.description.abstractENGLISH: 1-page key messages The Norwegian Knowledge Centre for the Health Sciences has been commissioned by the Norwegian Department of Health to produce a systematic review of the scientific evidence concerning effects of the use of personnel with special expertise in functional training and activation compared to standard care at achieving social participation and activity amongst users of municipal home care. Summary of the results: Social participation: Group activities apparently reduce social isolation and loneliness amongst elderly living at home or with assisted living. Occupational therapy (at home) probably has a small but positive effect on social participation and activity of stroke patients. Physical function: Inter-disciplinary measures (at home) probably have a small but positive effect on the general physical function amongst elderly. Occupational therapy (at home) probably has a small, positive effect on physical function amongst stroke victims and patients with rheumatoid arthritis. Quality of life: Long-term interventions (case management program) probably improve the quality of life for fragile elderly living in their own homes compared to those living in care homes. The quality of available research is too low to determine whether physiotherapy and multidisciplinary treatment for stroke victims and personal assistants for older or younger users have effect on social participation and activity. We performed a systematic search for systematic reviews in international research databases. We selected studies that met our inclusion criteria, scored their quality and summarized the results. We have only identified systematic reviews within rehabilitation and elderly care and have not found reviews in this context assessing mental health or drug addictions. Most included reviews have focused on measures taken in care, and not on the qualifications of the personnel. Only two of the reviews specifically referred to personnel. We identified studies on two occupations with specialized expertise in functional training and activation: occupational therapists and functional therapists. We therefore have little knowledge about other professions. In addition there are personal assistants - that have no formal competence in training function and activation. Several of the reviews included interdisciplinary measures and group therapies. We have limited information about what personnel were used in these studies. These reviews can only partially answer our question. There is little available research on the effects of using personnel with special expertise in municipal home care. We have not found systematic reviews that evaluated these measures for the areas of mental health or alcohol and drug addictions. Concerning the elderly, group activities seem to reduce isolation and loneliness. For stroke patients, occupational therapy probably has a small positive effect on social participation and activity, but present research does not address the applicability of these results to other patients.en
dc.language.isonoen
dc.publisherNorwegian Knowledge Centre for the Health Servicesen
dc.relation.ispartofseriesRapport fra Kunnskapssentereten
dc.relation.ispartofseries13/2009en
dc.relation.urlhttp://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Betydningen+av+personellkompetanse+for+%C3%A5+bedre+sosial+deltakelse+og+aktivitet+for+brukere+av+kommunale+hjemmetjenester.6434.cmsen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en
dc.titleBetydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenesterno
dc.title.alternativehe importance of personnel competence to achieve social participation and activity amongst users of municipal home care.en
dc.typepeer revieweden
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.