Utvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten – pleie- og omsorgstjenester

2.50
Hdl Handle:
http://hdl.handle.net/10143/128097
Title:
Utvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten – pleie- og omsorgstjenester
Authors:
Reinar, Liv Merete; Larun, Lillebeth; Vege, Anders
Citation:
Notat fra Kunnskapssenteret 2010
Additional Links:
http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Utvikling+av+nasjonalt+kvalitetssystem+for+prim%C3%A6rhelsetjenesten+%E2%80%93+pleie-+og+omsorgstjenester.10519.cms

Full metadata record

DC FieldValue Language
dc.contributor.authorReinar, Liv Mereteen
dc.contributor.authorLarun, Lillebethen
dc.contributor.authorVege, Andersen
dc.date.accessioned2011-04-14T17:33:09Z-
dc.date.available2011-04-14T17:33:09Z-
dc.date.issued2010-10-
dc.identifier.citationNotat fra Kunnskapssenteret 2010en
dc.identifier.isbn978-82-8121-372-2-
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10143/128097-
dc.description.abstractDette notatet skisserer metode og arbeidsform for delprosjektet som skulle vurdere kvalitetssystemer for pleie-og omsorgstjenestene inkludert legevirksomhet i institusjon. Data er samlet inn med systematiske litteratursøk (12. juli 2010), kontakt med fagmiljøer, eksperter og kommuner, samt en pilotundersøkelse. Hovedkonklusjon Resident Assessment Instrument (RAI) kan brukes for å videreutvikle kvalitetsindikatorer for pleie-og omsorgstjenesten slik at både struktur og prosessmål dekkes. Det bør være mulig å finne elementer i RAI som kan kobles mot Individbasert Pleie- og omsorgs Statistikk (IPLOS). Tilbakemelding må følges opp med individuelt tilrettelagt veiledning for å fremme kvalitetsutvikling. Publisering/tilbakemelding av kvalitetsindikatorer i seg selv betyr verken at de blir brukt eller at dataene påvirker brukernes valg eller tjenesteyternes praksis. Kvalitetsutvikling Det var få robuste studier som vurderer effekten av kvalitetssystem, og det var inkonsistens når det gjaldt effekten på pasientutfall. En randomiserte kontrollerte studie (87 sykehjem) viste at kun tilbakemelding, ikke endrer pasientutfall. Sykehjemmene som mottok tilbakemelding med tilrettelagt individuell veiledning viste derimot reduksjon i fall, atferdsproblemer, aktivitetsnivå og liggesår. Dette støttes av en pilot undersøkelse blant sykehjemsledere (2010) som påpeker at når KI avslører svikt, brukes disse i noen grad til forbedringsarbeid, mens objektive kvalitetsindikatorer og brukermedvirkning blir etterlyst. En norsk studie (aksjonsforskning) viser at kvalitetsutviklingsarbeid dreier seg om å oppøve varhet for pasientens behov og kyndighet i vurderinger, systematisk planlegging av pleien, kritisk vurdering av dokumentasjonen samt styrke dokumentasjonsformen. Kvalitetssystemer Minimum Data Set (MDS) brukes for å utvikle kvalitetsindikatorer(KI) i sykehjem i USA. De inkluderer prosess og utfallsmål, samt prevalens og innsidens: Kvalitetsindikatorene kan risikojusteres og brukes på individnivå og til sammenligning på tvers. Områdene uhell, adferd og stemningsleie, klinisk praksis, kognitive tilstander, kontinens og tømming, infeksjoner, ernæring og matinntak, fysisk funksjon, bruk av legemidler mot psykiske lidelser, livskvalitet og hudpleie dekkes. Det er gjort kliniske vurderinger, empirisk analyser, valideringsstudier og pilottester som fant disse kavlitetsindikatorene nøyaktige, reliable og gode verktøy i kvalitetskartlegging. MDS danner basis for verktøyet kalt Resident Assessment Instrument (RAI) (http://www.interrai.org). RAI- verktøyet er videreutviklet slik at det i tillegg til sykehjem dekker hjemmebehandling, palliativ behandling, psykisk helse og funksjonshemmede m.m. og kan kartlegge både på pasient- og systemnivå. Det er laget en oversikt av sykepleiesensitive indikatorer innen sykehjem i forhold til validitet og reliabilitet mellom land med forholdsvis lik organisering av helsetjenester. Alle indikatorene viste god åpenbar (face) validitet, men ingen møtte alle kriteriene for validitet. For legevirksomhet i sykehjem i Norge er det forslått et hierarkisk klassifiseringssystem for legemidler som består av seks hovedkategorier (legemiddelvalg, dosering, bivirkning, interaksjon, avvikende legemiddelbruk og annet) med 12 underkategorier. Systemet kan benyttes i sykehus, allmennpraksis, sykehjem og apotek. ”Screening Tool of Older Persons`potentially innappropriate Prescriptions” (STOPP) er et verktøy for å vurdere medisinering. I Norge er Norwegian General Practice (NORGEP) utviklet for samme formål. Brukermedvirkning De fleste kommuner i Norge gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for tilbakemelding på opplevd kvalitet både fra brukere og pårørende. For det videre arbeid med kvalitetssystemer er det viktig at disse data inkluderes og er tilgjengelig i samme IKT-system som brukes for kvalitetsindikatorer. Det kan være mulig å trekke ut/beslutte felles indikatorer fra kommunens brukerundersøkelse. En studie fra USA fant at det å ha data fra kvalitetsindikatorer tilgjenglig på internett i seg selv ikke førte til verken at de blir brukt eller at dataene påvirker brukerne på noen meningsfull måte.en
dc.language.isonoen
dc.publisherNorwegian Knowledge Centre for the Health Servicesen
dc.relation.urlhttp://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Utvikling+av+nasjonalt+kvalitetssystem+for+prim%C3%A6rhelsetjenesten+%E2%80%93+pleie-+og+omsorgstjenester.10519.cmsen
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning: 806en
dc.titleUtvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten – pleie- og omsorgstjenesterno
dc.typeReporten
All Items in HeRA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.