<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" version="2.0">
  <channel>
    <title>Helsebiblioteket's Research Archive (HeRA)</title>
    <link>http://hera.helsebiblioteket.no/hera</link>
    <description>HeRA captures, stores, indexes, preserves, and distributes digital research material.</description>
    <textInput>
      <title>The HeRA search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://hera.helsebiblioteket.no/hera/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/208355</link>
      <description>Title: Læringsnettverk som verktøy i kvalitetsforbedring - en oppsummering av forskning og erfaring&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Bakke, Toril; Udness, Ellen; Harboe, Ingrid&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Læringsnettverk er et verktøy som blir brukt i forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å spre kompetanse på ulike områder og bedre kvaliteten på tjenestene. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling - og organisasjon.  Dette er i tråd med føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 - 2015.Hovedfunn    Forskning fra systematiske oversikter viser at læringsnettverk kan ha en positiv, men begrenset effekt på kvalitetsforbedring. Svakheter i studiedesign gjør at vi ikke kan fastslå at rapporterte forbedringer skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.    Erfaringer fra læringsnettverk i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene skyldes deltakelse i læringsnettverk eller andre faktorer.    Erfaringer fra læringsnettverk tyder på at mange deltakere opplever faglig og organisatorisk utvikling, og at deltakelse skaper grobunn for økt samhandling med andre organisasjoner.Forskning fra systematiske oversikter viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring, blant annet leder- og medarbeiderforankring, en organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid og tilgang til nøyaktige og komplette data om egne tjenester. Erfaringer fra gjennomførte læringsnettverk støtter opp om disse suksesskriteriene.; ENGLISH: 1-page key messagesParticipation in quality collaboratives is one of the tools that are used to improve quality in the health care services. The purpose of such collaboratives is to increase competence in different areas, and to improve the quality of the services. The core is joint education and training across professions, departments and organizations. This is in line with the goals of the National health and care services plan (2011 – 2015) Main findings    The evidence underlying quality collaboratives is positive but limited. Weaknesses in study design means that one can not determine if the reported improvements are a result of participation in collaboratives, or due to other factors.    Experience from quality collaboratives in Norway and other countries indicates that participation has increased the quality of the services. In some collaboratives before and after measurements indicate major improvements. However, it is difficult to document that the improvements are mainly due to participation in collaboratives, or because of other factors.    Experience from collaboratives show that many participants experience professional and organizational development, and that participation provides a breeding ground for increased collaboration with other organizations.Research points to some success criteria necessary to achieve the goals of collaboratives. These include: Engagement by management and staff, an organizational culture who promotes quality improvement, and access to accurate and complete data about the quality of the services. Experiences from collaboratives supports the conclusion that these factors are of great importance.</description>
      <pubDate>Mon, 28 Nov 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/208341</link>
      <description>Title: Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Lidal, Ingeborg Beate; Holte, Hilde H; Gundersen, Malene Wøhlk&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: BakgrunnBetegnelsen ”triage” benyttes ofte om systemer for systematisk hastegradsvurdering for å avgjøre i hvilken rekkefølge pasienter skal prioriteres og hvor raskt de vil trenge medisinsk behandling. Systemer for triage av akutt syke eller skadde, inkludert triage av henvendelser om behov for akutt helsehjelp, er i bruk i Norge. Systemene som brukes varierer mellom de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og mellom ulike helseforetak.OppdragKunnskapssenteret fikk i oppdrag å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter av triagesystemer i den akuttmedisinske kjeden, med spesiell oppmerksomhet rettet mot prehospitale tjenester.Vi har søkt etter systematiske oversikter, kontrollerte studier og avbrutte tidsserier som undersøker:    Effekter av triagesystemer brukt prehospitalt i den akuttmedisinske kjeden. Dette med tanke på om triagesystemer er effektive samt om noen systemer er mer effektive enn andre med henblikk på helseutfall, pasientsikkerhet, pasienttilfredshet, tilfredshet med bruk av triagesystemet, ressursbruk, i hvilken grad triage blir gjennomført (måloppnåelse), og for kvalitet på informasjonsflyt mellom behandlingsleddene i den akuttmedisinske kjeden.    Effekter av å bruke det samme systemet for triage- eller hastegradsvurdering i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden. HovedfunnVi har ikke funnet dokumentasjon fra systematiske oversikter, kontrollerte studier eller avbrutte tidsserier som vurderer effekt av prehospital triage. Det mangler også dokumentasjon om effekt av å bruke det samme systemet for triage i flere ledd i den akuttmedisinske kjeden.; ENGLISH: 1-page key messagesBackgroundThe emergency medical services (EMS) cover initiatives and services established to provide essential medical assistance in situations of acute illness. Methods for systematic prioritizing of patients according to how urgent they need care, including the triage of requests on acute medical treatment, are established in Norway. However, the triage systems applied differ between the different settings of the EMS and also between regions.CommissionThe Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was asked by the South-Eastern Norway Regional Health Authority Trade Group for Emergency Wards and Pre Hospital Services to review available research on effects of triage for use in the EMS, and with special attention to pre-hospital services.We searched for systematic reviews, randomized controlled trials,  controlled studies, and interrupted time series on:    Effects of triage systems used in the prehospital setting of the EMS. To assess the effectiveness of triage systems and also to determine if one triage system is more effective than the other regarding health outcomes, patient safety, patient satisfaction, satisfaction with the use of the triage system, the use of resources, goal achievement, and to evaluate the quality of the information exchange between the different settings of the EMS (for example the quality of documentation).    Effects of using the same triage system in two or more settings of the EMS.Main resultsThere is an evidence gap regarding the effects of prehospital triage and the effects of using the same triage system in two or more settings of the EMS.</description>
      <pubDate>Mon, 28 Nov 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Kreftrisiko ved folsyretilskudd</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/208319</link>
      <description>Title: Kreftrisiko ved folsyretilskudd&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Pike, Eva; Wien, Tale Norbye; Wisløff, Torbjørn; Harboe, Ingrid; Klemp, Marianne&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Folsyretilskudd har vært betraktet som trygt. En kombinert analyse fra 2009 av to norske randomiserte kontrollerte kliniske studier med forlenget oppfølgningstid viste imidlertid signifikant økt forekomst av kreft blant pasienter som hadde fått folsyretilskudd for sekundærforebyggelse av kardiovaskulære hendelser. I Norge er folsyretilskudd blant de ti mest solgte reseptfrie legemidler med 17,5 definerte daglige doser per 1000 innbyggere/dag. Statens ernæringsråd har siden 1998 anbefalt tilskudd av folsyre 0,4 mg daglig til kvinner siste måned før planlagt graviditet og første trimester av svangerskapet for å forebygge nevralrørsdefekter.Målet med denne systematiske oversikten er å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av folsyretilskudd. Vi har oppsummert og analysert (metaanalyser) kontrollerte studier (randomiserte og observasjonsstudier) av folsyretilskudd.HovedfunnMetaanalyser av ti randomiserte kontrollerte studier (RCTer) med hovedsakelig eldre menn med hjertesykdom viste en grense-signifikant økt forekomst av kreft i gruppen som fikk folsyre-tilskudd sammenlignet med kontrollgruppen. Totalforekomst av kreft var ikke undersøkt i observasjonsstudiene.    Ved analyse av de ulike kreftformene var prostatakreft den eneste kreftformen hvor det var funnet en økt kreftrisiko ved folsyretilskudd.  Det ble ikke funnet noen økt forekomst av kreft i de syv observasjonsstudiene.    Det er ikke grunnlag for å konkludere om kreftrisiko av folsyretilskudd for kvinner i fruktbar alder som anbefales å ta folsyretilskudd siste måned  før planlagt graviditet og i første trimester for å forebygge nevralrørsdefekt.; ENGLISH: 1-page key messagesFolic acid supplemens have been considered as safe.  A combined analysis from 2009 of two Norwegian randomized controlled clinical trials, with extended post-trial follow-up, demonstrated however, an increased incidence of cancer among patients taking folic acid for homocysteine reduction as secondary prevention of cardiovascular events. In Norway folic acid is among the 10 most sold non-prescription drugs with 17.5 defined daily doses per 1000 inhabitants/day Norwegian guidelines has since 1998 recommended supplements of folic acid 0.4 mg daily to women periconceptionnaly in order to reduce  the risk of neural tube defects.The present systematic review  exploreswhether there is an increased cancer risk associated with folic acid supplements given orally. This is done in a systematic review and meta-analysis including controlled studies (randomised and observational) of folic acid supplementation.Key messages    Meta-analysis of ten RCTs with mainly elderly  men with cardiovascular disease  showed a borderline significant increase in incidence of cancer in the folic acid group compared to controls. Overall cancer incidence was not studied in the seven observational studies.When analysing site-specific cancers, prostate cancer was the only cancer type where increased riskwas shown for folic acid supplements. No increased  incidence of cancer was found in the seven observational studies.    This review found insufficient  documentation to conclude about cancer risk for fertile women that are recommended folic acid periconceptionally in order to reduce the risk of neural tube defects.</description>
      <pubDate>Mon, 28 Nov 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/208307</link>
      <description>Title: Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Denison, Eva Marie-Louise; Vist, Gunn Elisabeth; Gundersen, Malene&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om en oversikt over nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med systematiske oversikter på effekt av forebyggende og helsefremmende tiltak innen primærhelsetjeneste og folkehelse. Helsedirektoratet ønsker en kartlegging av hvilke kriterier disse miljøene legger til grunn i sine vurderinger av om tiltakene har effekt. Resultatene fra denne kartleggingen viser at:    det finnes en stor mengde internasjonale miljøer som oppsummerer forskning om effekt av forebyggende og helsefremmede tiltak i systematiske oversikter    miljøene  stiller krav om kontrollerte studiedesign for inklusjon av primærstudier og de bruker publiserte sjekklister eller instrumenter for å vurdere primærstudienes kvalitet i sine publikasjoner Aktuelle og viktige temaer som tobakk og alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er dekket i de inkluderte systematiske oversiktene sammen med temaer som psykisk helse, seksuell helse, og tiltak utført på arbeidsplasser.Innen områder som tobakk, alkohol, fysisk aktivitet og kosthold er resultatene og tiltakene trolig overførebare til norske forhold.; ENGLISH: 1-page key messagesThe Norwegian Directorate of Health asked the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services for an overview of national and international organizations that conduct systematic reviews of effects of prevention and health promotion interventions within public health or primary health care. The Directorate of Health wished information regarding which criteria are used to evaluate effects of interventions.The results from the systematic mapping and assessment show that:    there are many organisations internationally that conduct systematic reviews of effects of prevention and health promotion interventions within public health or primary health care    controlled study designs are to a large extent an inclusion criteria in systematic reviewsImportant public health issues such as tobacco, alcohol, physical activity, and diet were covered in the systematic reviews, along with other themes such as mental health, sexual health, and occupational health.</description>
      <pubDate>Mon, 28 Nov 2011 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Profylaktisk behandling av cluster hodepine - litteratursøk</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203330</link>
      <description>Title: Profylaktisk behandling av cluster hodepine - litteratursøk&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Kornør, Hege; Harboe, Ingrid; Linnestad, Kristin Kamilla; Klemp, Marianne&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Dette litteratursøket er utført på oppdrag fra Helseøkonomiforvaltningen HELFO. Bestillingen var en oversikt over studier av den forebyggende effekten av prednisolon og andre steroider, og av verapamil, på cluster hodepine.Vi søkte systematisk i internasjonale vitenskapelige databaser etter systematiske oversiktsartikler, randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og observasjonsstudier som undersøkte nytten av de aktuelle legemidlene.Søkeresultatet var 204 unike referanser som vi gikk gjennom sammendragene til.Vi vurderte 17 publikasjoner som relevante for bestillingen. Publikasjonene ble kategorisert etter type legemiddel og studiedesign; ENGLISH: 1-page key messagesThis literature search is conducted on behalf of the Norwegian Health Economics Administration (HELFO). The aim of this project was to provide an overview of studies on preventive effects of prednisolone and other steroids, and of verapamil, for cluster headache. We searched systematically in international scientific databases for systematic reviews, randomized controlled trials (RCTer) and observational studies that examined the usefulness of those drugs.Search results were 204 unique references, of which we screened the abstracts for relevance. We listed 17 relevant publications. The publications were categorized by type of drug and study design.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Aug 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Har liggetid i sykehus eller valg av omsorgsnivå for behandling betydning for behandlingskvalitet og ressursbruk for ulike pasientkategorier?</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203277</link>
      <description>Title: Har liggetid i sykehus eller valg av omsorgsnivå for behandling betydning for behandlingskvalitet og ressursbruk for ulike pasientkategorier?&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Forsetlund, Louise; Eike, Morten Christoph&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Denne kartleggingen viser hva som finnes av en viss type forskning om eventuell effekt for behandlingskvalitet og ressursbruk av liggetid i sykehus og av behandling på ulike omsorgsnivå, på tvers av pasientkategorier. Utredningen ble bestilt av Senter for klinisk dokumentasjon i Helse Nord RHF vinteren 2009.Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjort et systematisk og omfattende søk i databasene Cochrane Library, Medline og EMBASE for tre forskjellige problemstillinger innen temaet organisering av helsetjenester. Søkene resulterte totalt i 6170 treff. Av disse valgte vi totalt ut 247 referanser i henhold til de fastsatte inklusjonskriteriene, på grunnlag av tittel og sammendrag.Vi utformet én søkestrategi for hvert av de tre spørsmålene som ble stilt i bestillingen og de referansene som hvert søk resulterte i ble samlet under hvert spørsmål:1. Hva er effekten av liggetider i sykehus for ressursbruk og medisinsk eller pasientopplevd behandlingskvalitet generelt eller ved ulike diagnoser?2. Hva er effekten av ulike omsorgsnivåer (dagbehandling versus innleggelse) for ressursbruk og behandlingskvalitet generelt eller ved ulike diagnoser?3. Hva er effekten av innleggelse ved sykehus sammenlignet med innleggelse på intermediært nivå for behandlingskvalitet, kostnader eller tilgjengelighet for pasientene for ulike diagnoser eller pasientkategorier? Sammendraget av hver enkelt studie er presentert. Vi har ikke vurdert den metodologiske kvaliteten av studiene og derfor har vi heller ikke kunnet ta stilling til om resultatene er troverdige. Vi minner om at det på våre hjemmesider ligger sjekklister for å vurdere kvaliteten av flere typer studiedesign: http://kunnskapssenteret.no/Verktøy/2031.cms</description>
      <pubDate>Mon, 28 Sep 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203276</link>
      <description>Title: Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Pike, Eva; Harboe, Ingrid; Ringerike, Tove; Klemp, Marianne&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk januar 2008 i oppdrag fra Diakonhjemmet sykehus å gjøre litteratursøk med sortering over emnet: Legemiddelbehandling hos eldre innlagt for psykisk lidelse. Hovedfokus skulle være på bivirkninger av legemidler hos denne gruppen.Vi utarbeidet i samarbeide med bestiller en søkestrategi på bakgrunn av forhåndsdefinerte kriterier fra bestillers prosjektbeskrivelse.  Faste kriterier var eldre (≥60 år) pasienter innlagt på psykiatrisk avdeling. Dette ble koblet til ulike legemidler og ulike utfall. Deretter ble det utført systematiske søk i følgende databaser: Embase, Medline, PsycInfo og The Cochrane Library. Søkene ble utført i mai 2009. Søket var begrenset fra og med 1980. Det var ingen begrensninger med hensyn på studiedesign eller språk.Søket resulterte i 2156 unike referanser som ble gjennomgått på sammendragsnivå. Av disse ble 47 publikasjoner vurdert som relevante i henhold til oppdraget.Publikasjonene ble kategorisert i to kategorier, hvor katogori 1 tilfredsstilte alle inklusjonskriteriene og katogori 2 tilfredsstilte alle med unntak av at det ikke kom frem fra sammendraget eller tittelen at pasientene var innlagte på psykiatrisk avdeling.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Aug 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Jevnlig testing av alle diabetespasienter for mikroalbuminuri</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203275</link>
      <description>Title: Jevnlig testing av alle diabetespasienter for mikroalbuminuri&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Lauvrak, Vigdis; Frønsdal, Katrine B; Norderhaug, Inger Natvig&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble etter forespørsel fra allmennlege Kjell Maartmann-Moe bedt om å vurdere effekten av å teste diabetespasienter for mikroalbuminuri (tilstand med vedvarende små, men høyere enn normale mengder proteiner i urinen). På bakgrunn av dette gikk vi høsten 2008 gjennom et utvalg nyere diabetesretningslinjer, inkludert utkast til norske nasjonale retningslinjer publisert våren 2009 og engelske retningslinjer fra NICE (National Institute for Health and Clinical Excellence) publisert i 2008. Vi fant at det gjennomgående anbefales at alle pasienter med diabetes følges opp med jevnlig måling av blodtrykk og testing for mikroalbuminuri.Vi utførte deretter et innledende søk etter relevante systematiske oversikter om effekt av slik testing med hensyn til utfall som dødelighet, sykelighet, bivirkninger og kostnader. Vi fant ingen systematiske oversikter som oppsummerte oppfølging av diabetespasienter med testing for mikroalbuminuri sammenliknet med tilsvarende oppfølging uten en slik testing. Vi fant imidlertid en HTA-rapport fra 2005 som viste at pasienter med mikroalbuminuri hadde økt dødelighet og sykelighet sammenliknet med pasienter med normalt albuminnivå i urinen. Denne rapporten konkluderte med at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å kunne si at testing av alle diabetespasienter har en positiv helseeffekt. Derimot fant vi flere systematiske oversikter som oppsummerte diagnostisk nøyaktighet for påvisning av mikroalbuminuri og/eller albuminuri. Men disse oversiktene gir ikke noe sikre svar på spørsmål knyttet til effekt av testing.Når det gjelder kostnader, fant vi ingen analyser som bygger på sikker informasjon om dødelighet og sykelighet.Vi konkluderer derfor med at anbefalingen om jevnlig testing for mikroalbuminuri er basert på konsensus som tar utgangspunkt i en antatt positiv effekt. Vi finner det lite sannsynlig at det per i dag foreligger nye primærstudier som endrer konklusjonen og valgte derfor å ikke gjennomføre en full kunnskapsoppsummering. Vi understreker at mangel på kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet for en effekt av testing i seg selv ikke gir grunnlag for å si at det er galt å anbefale testing. Dette notatet gir en kort sammenfatning av problemstillingen og bakgrunn for konklusjonen.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Aug 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Effekt av tiltak for å avslutte legemiddelavhengighet</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203113</link>
      <description>Title: Effekt av tiltak for å avslutte legemiddelavhengighet&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Ringerike, Tove; Kornør, Hege; Harboe, Ingrid; Klemp, Marianne&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Abstract: NORSK: Det er kjent at pasienter har utviklet legemiddelavhengighet etter lovlig bruk av vanedannende legemidler (anxiolytika, analgetika, og hypnotika). Dette kalles av noen for ”lavdose-avhengighet”. Begrepet er ikke entydig definert, og er gjenstand for uenighet i fagmiljøene.Med bakgrunn i Legemiddelmeldingen skal Helsedirektoratet kvantifisere problemområdet, bidra til økt oppmerksomhet rundt feilaktig – men også riktig bruk av denne type legemidler og sikre et felles begrepsapparat/definisjoner på legemiddelavhengighet.Helsedirektoratet ønsker derfor en oversikt over litteratur som kan være til hjelp i arbeidet. I samarbeid med Kunnskapssenteret ble det laget to problemstillinger som lot seg løse ved hjelp av vår metodologi.1) Hvilke tiltak er mest effektive i behandling av legemiddelavhengige pasienter med den hensikt å få dem til å avslutte avhengigheten?2) Effekt av tiltak for å hindre at pasienter blir legemiddelavhengige (for eksempel effekt av ulike forskrivningsmønster).Denne rapporten er et søk med etterfølgende sortering av identifisert litteratur for problemstilling nummer 1.</description>
      <pubDate>Mon, 28 Sep 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Pasientvolum og kvalitet ved koloncancerkirurgi</title>
      <link>http://hdl.handle.net/10143/203089</link>
      <description>Title: Pasientvolum og kvalitet ved koloncancerkirurgi&lt;br/&gt;&lt;br/&gt;Authors: Norderhaug, Inger Natvig; Thürmer, Hanne</description>
      <pubDate>Sat, 29 Aug 2009 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>


