HeRA Collection:

Premeditated automaticity : the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking

Wed, 01 Dec 2010 00:00:00 GMT

Title: Premeditated automaticity : the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking Authors: Kovac, Velibor Bobo; Rise, Jostein; Moan, Inger Synnøve Abstract: NORSK SAMMENDRAG: Å være røykeavhengig er ikke en ren automatisk prosess. Bevisste overveiinger spiller også en viktig rolle hos den avhengige, viser denne studien. Studien tyder på at eksplisitte overveielser som "Jeg planlegger ofte når jeg skal røyke min neste sigarett" er den viktigste enkeltkomponenten i den avhengiges atferd. Selv om handlinger gjentas ofte betyr ikke det at de gjøres utenfor bevissthetens kontroll, slik psykologisk litteratur tradisjonelt har hevdet. Den sterkeste faktoren Studien viser at eksplisitte overveielser var den enkeltfaktoren som var sterkest i røykeavhengigheten, etterfulgt av styrken på røykevanene og antall sigaretter røykt per dag. Resultatene tyder på at bevisstheten, i tillegg til mer automatiske prosesser, spiller en viktig rolle ved utvikling av røykeavhengighet. Mulig røykeslutt Resultatene har betydning for mulighetene for å få til røykeslutt. For å oppnå en atferdsendring, er det nødvendig å rekonstruere måten røyken framstår i bevisstheten i situasjonene der fristelsen oppstår. Om studien Data i studien stammer fra en internettundersøkelse der man fulgte 939 dagligrøykere med en gjennomsnittsalder på 36 år over en 4 måneders periode i 2006-2007.; ENGLISH SUMMARY: The purpose of the present study was to examine the role of explicit cognitions in relation to the development of obsessive smoking passion. Data derives from a longitudinal internet survey conducted among 939 daily smokers over a period of four months. Mental representations were the strongest predictor of obsessive smoking passion (ß=.47, p<.001) followed by habit strength (ß=.25, p<.001) and number of cigarettes smoked (ß=.09, p<.01). Altogether the variables accounted for 48% of the variance in obsessive smoking passion. The results indicated that mental representations, along with automatic processes, play an important role in the prediction of obsessive smoking passion. Theoretical and practical implications of the results are discussed.

Heroin smoking and heroin using trends in Norway: A study among recreational and heavy drug users

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Title: Heroin smoking and heroin using trends in Norway: A study among recreational and heavy drug users Authors: Bretteville-Jensen, Anne Line; Skretting, Astrid Abstract: SUMMARY:The aim is to ascertain whether new ways of administering heroin have gained ground in Norway by examining three series of cross-sectional surveys (D1-D3). D1-D2 are based on postal questionnaires for which D1 is a representative sample of 15-20 year olds in Oslo (1968-2006) and D2 is a corresponding sample of 21–30 year olds (1998, 2002, 2006). D3 is based on personal interviews and consists of users of a needle-exchange service in Oslo (1993-2008). Despite a substantial rise in illegal drug use over the study period, there is no indication of increased heroin use by young people. The prevalence rates are relatively low for all heroin use (1-2%). Routes of heroin administration seem to have changed, however, as more young people (21-30 years) now report having smoked heroin and fewer report having injected the drug. There also seem to be changes in drug use patterns among current injecting drug users (IDUs). Splitting the sample by year of injection debut, we find among those starting since year 2000 i) a rise in average injection debut age of 10 years (25.6 versus 15.5 years); ii) a higher proportion with heroin smoking experience (74% versus 53%); and iii) a higher proportion having smoked heroin before injecting the drug (73% versus 16%), compared to the IDUs debuting before 1980. Consequently, the data suggest changes in drug use patterns, particularly heroin use, among recreational users and heavy drug users. So, in addition to an increase in the number of IDUs, it seems likely that the number of heroin smokers has risen too. NORSK SAMMENDRAG: Heroinrøyking og trender i bruk av heroin i Norge Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4 sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970-tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det estimerte antallet sprøytemisbrukere. Det har vært lite fokus på heroinrøyking i Norge. Det er vesentlig mindre skadelig enn injisering av heroin, men kan øke faren for å rekruttere brukere til senere injeksjonsmisbruk. Om studien I studien er det gått gjennom data fra tre ulike kilder: spørreundersøkelser blant ungdom fra 15-20 år og unge voksne fra 21-30 år og intervjuer med sprøytemisbrukere. Alle undersøkelsene er foretatt i Oslo siden nye trender i bruk av rusmidler gjerne starter her. Bruk blant ungdom og unge voksne Det er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden 1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket stoffet, mens svært få bare har injisert det. Det har vært en svak økning i heroinbruken blant unge voksne, fra 1,1 til 1,6 prosent siden 1998. Andelen som har røyket heroin har imidlertid økt fra 0,3 prosent i 1998 til 1,5 prosent i 2006, mens det har vært en nedgang i andelen som har injisert stoffet. De fleste av brukerne (54 prosent) har bare røyket heroin noen få ganger. Økt debutalder for injisering Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet tidligere. Årsaker til økt heroinrøyking Det trolig mange grunner til økningen i heroinrøyking. Sterk nedgang i prisen på heroin gjør røyking økonomisk mulig. Fra 1990 har det vært en økning i såkalt rekreasjonsbruk av narkotika, og liberale holdninger er blitt mer utbredt. Innflytelsen fra utlandet der heroinrøyking har vært mer vanlig er nok også en årsak til økningen i Norge.

Hard drug use in Norway

Sat, 17 Apr 2010 00:00:00 GMT

Title: Hard drug use in Norway Authors: Amundsen, Ellen J.; Bretteville-Jensen, Anne Line Abstract: SUMMARY:Background: Hard drug use has a variety of heavy personal, social and economic costs. Knowing the size of the hard drug use population, the types of drugs consumed and modes of consumption can help policy makers design better policies and facilitate decision making. Intravenous drug users constitute one subgroup of hard drug users. The aim of this article is to describe 1) how the prevalence of intravenous drug use is estimated in Norway and 2) how available data sources give insight about other types of hard drug use even though we can not estimate the true extent of such use. Some policy consequences are outlined. Methods/Materials: Overdose deaths and the mortality multiplier method were used to estimate the prevalence of intravenous drug users. Other materials were used to supply the picture of hard drug use in Norway. Results/Findings: The prevalence of intravenous drug users in Norway increased steadily from the early 1980s, peaked in 2001, decreased until 2003 and then stabilized. Heroin is the substance of choice of most hard drug users in Norway and injection is the preferred means of intake. Amphetamines are also injected or consumed in other ways, while heavy use of cocaine in the treatment population is low. The use of more than one substance is common. Conclusion: Preventing and reducing heroin injection is the main challenge facing Norwegian policy makers. Other drugs pose a problem as well. Wide availability of substitution treatment has a successful record of helping many former heroin users avoid heroin. The risk of relapsing remains high, however, and of dying after drop out or completion. Current knowledge of hard drug use is fragmented and improved monitoring of this high risk group should be prioritized.; NORSK SAMMENDRAG: Å forebygge og redusere injeksjon av heroin er fortsatt den største utfordringen på narkotikaområdet i Norge, selv om andre stoffer også utgjør et problem, konkluderes det i denne oppsummeringen av hva man vet om det tunge narkotikamisbruket i Norge. Heroin er vanligst Tungt narkotikamisbruk omfatter jevnlig bruk av heroin, amfetamin eller kokain uansett inntaksmåte. Ulike studier viser at bruk av heroin er det vanligste stoffet og at den vanligste inntaksmåte er å injisere. Bruken av amfetaminer er mye lavere enn bruken av heroin i de fleste studier. Bruk av flere stoffer er vanlig. Et unntak er en studie blant innsatte i fengsel. Der rapporterte en større andel at de hadde brukt amfetamin enn heroin før fengsling. I samme studie rapporterte nesten en firedel at de hadde brukt kokain, og dette er et høyt tall i forhold til andre studier hvor kokain nesten ikke rapporteres. Prisfall og økt bruk av heroin SIRUS har siden 1993 intervjuet brukere ved sprøyteutdelingen i Oslo. I denne perioden har både brukerne og deres bruksmønster endret seg. Det gjennomsnittlige forbruket av heroin pr måned pr bruker har økt med over 50 prosent fra midt på 90-tallet til slutten av 00-tallet. Prisen på heroin har sunket med over 70 prosent i samme periode. Stabilt antall sprøytemisbrukere I 2007, som er det siste året det er komplette grunnlagsdata for SIRUS´ beregninger, var det mellom 8 600 og 12 600 sprøytemisbrukere i Norge. Tallet omfatter injisering av alle typer stoffer. Heroin er det vanligste stoffet som injiseres, men amfetamin forekommer også. Tallet har vært stabilt siden 2003. Overdosedødsfall Sprøytemisbruket i Norge har store konsekvenser. Fra 1996 til 2007 har nesten 3 100 misbrukere dødd som følge av overdose. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge høyt på statistikken over overdosedødsfall i befolkningen. Legemiddelassistert rehabilitering - LAR Det høye antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering viser at mange tidligere heroinmisbrukere er blitt hjulpet. Nesten ti prosent avbrøt imidlertid slik behandling. Risikoen for dødsfall eller for tilbakefall til rusmiddelmisbruk etter at pasienter avsluttet behandlingen er høy. Ny kunnskap nødvendig Mange forskere har bidratt til den kunnskap som er bygget opp ved å kartlegge ulike grupper av tunge narkotikamisbrukere. Kunnskapen er imidlertid fragmentert og det er behov for bedre kartlegging av denne høyrisikogruppen.

Norsk rusmiddelforskning - styrt eller styrende

Fri, 28 May 2010 00:00:00 GMT

Title: Norsk rusmiddelforskning - styrt eller styrende Authors: Baklien, Bergljot Abstract: SAMMENDRAG: Bakgrunnen for Bakliens artikkel er en debatt om avkriminalisering av cannabis som startet høsten 2009. Her ble SIRUS anklaget for å ha vært unnvikende når det gjelder å ta tak i narkotikapolitiske spørsmål. Forklaringen skal være at norsk rusmiddelforskning er styrt og disiplinert av departementet. Mens de fleste andre samfunnsvitenskaplige institutter finansierer sin forskning gjennom å konkurrere om oppdrag eller utlysninger fra Forskningsrådet, har SIRUS en egen post på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Men å slutte fra finansieringsform til at rusforskningen er mer styrt enn annen samfunnsforskning, blir helt urimelig, hevder Baklien som selv har lang erfaring fra oppdragsforskning. Oppdragsfinansiert forskning Oppdragsforskningen som dominerer andre deler av den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, er prosjektstyrt og problemstillingene er i hovedsak bestemt av den som er villig til å betale for prosjektet. Der går dessuten store deler av forskernes arbeidstid med til å svare på utlysninger fra oppdragsgiverne. Lydhørhet overfor oppdragsgivers ønsker er en forutsetning for å nå fram i konkurransen, i følge Baklien. Baklien framhever at grunnfinansieringen til SIRUS gjør at instituttet kan forholde seg friere til de temaene og problemene som til enhver tid er i departementets fokus. Den muliggjør også en langsiktighet i forskningen som ofte er vanskelig i oppdragssektoren. I den grad det trekkes fram konkrete forskningsbehov fra departementet, er det ofte videreføring av prosjekter som i utgangspunktet var forskerinitierte. Styrer forskningen politikken? Baklien diskuterer også et annet premiss i kritikken mot SIRUS: at dersom forskningen sier at cannabis bør avkriminaliseres, så ville også politikken sett annerledes ut. Til tross for koblingene mellom forvaltning og forskning, er de direkte linjene fra forskning til beslutninger og politikk sjeldne. Som annen samfunnsforskning konkurrerer rusmiddel-forskningen med andre kilder og andre virkelighetsbeskrivelser. Forskningsinnsatsen har derimot betydning ved at den påvirker dagsorden og måten man forstår og snakker om problemer på, hevder Baklien i artikkelen. I tidsskriftet står Bakliens artikkel sammen med en artikkel av Svanaug Fjær og en av Willy Pedersen som begge diskuterer forholdet mellom rusmiddelpolitikk og rusmiddelforskning.