http://hdl.handle.net/10143/30057 Search the Channel search http://hera.helsebiblioteket.no/hera/simple-search http://hdl.handle.net/10143/117506 Title: Premeditated automaticity : the role of explicit cognition in the development of obsessive smoking<br/><br/>Authors: Kovac, Velibor Bobo; Rise, Jostein; Moan, Inger Synnøve<br/><br/>Abstract: NORSK SAMMENDRAG: Å være røykeavhengig er ikke en ren automatisk prosess. Bevisste overveiinger spiller også en viktig rolle hos den avhengige, viser denne studien.Studien tyder på at eksplisitte overveielser som "Jeg planlegger ofte når jeg skal røyke min neste sigarett" er den viktigste enkeltkomponenten i den avhengiges atferd. Selv om handlinger gjentas ofte betyr ikke det at de gjøres utenfor bevissthetens kontroll, slik psykologisk litteratur tradisjonelt har hevdet.Den sterkeste faktorenStudien viser at eksplisitte overveielser var den enkeltfaktoren som var sterkest i røykeavhengigheten, etterfulgt av styrken på røykevanene og antall sigaretter røykt per dag.Resultatene tyder på at bevisstheten, i tillegg til mer automatiske prosesser, spiller en viktig rolle ved utvikling av røykeavhengighet.Mulig røykesluttResultatene har betydning for mulighetene for å få til røykeslutt. For å oppnå en atferdsendring, er det nødvendig å rekonstruere måten røyken framstår i bevisstheten i situasjonene der fristelsen oppstår.Om studienData i studien stammer fra en internettundersøkelse der man fulgte 939 dagligrøykere med en gjennomsnittsalder på 36 år over en 4 måneders periode i 2006-2007.; ENGLISH SUMMARY: The purpose of the present study was to examine the role of explicit cognitions in relation to the development of obsessive smoking passion. Data derives from a longitudinal internet survey conducted among 939 daily smokers over a period of four months. Mental representations were the strongest predictor of obsessive smoking passion (ß=.47, p<.001) followed by habit strength (ß=.25, p<.001) and number of cigarettes smoked (ß=.09, p<.01). Altogether the variables accounted for 48% of the variance in obsessive smoking passion.The results indicated that mental representations, along with automatic processes, play an important role in the prediction of obsessive smoking passion. Theoretical and practical implications of the results are discussed. http://hdl.handle.net/10143/111665 Title: Heroin smoking and heroin using trends in Norway: A study among recreational and heavy drug users<br/><br/>Authors: Bretteville-Jensen, Anne Line; Skretting, Astrid<br/><br/>Abstract: SUMMARY:The aim is to ascertain whether new ways of administering heroin have gained ground in Norway by examining three series of cross-sectional surveys (D1-D3). D1-D2 are based on postal questionnaires for which D1 is a representative sample of 15-20 year olds in Oslo (1968-2006) and D2 is a corresponding sample of 21–30 year olds (1998, 2002, 2006). D3 is based on personal interviews and consists of users of a needle-exchange service in Oslo (1993-2008). Despite a substantial rise in illegal drug use over the study period, there is no indication of increased heroin use by young people. The prevalence rates are relatively low for all heroin use (1-2%). Routes of heroin administration seem to have changed, however, as more young people (21-30 years) now report having smoked heroin and fewer report having injected the drug. There also seem to be changes in drug use patterns among current injecting drug users (IDUs). Splitting the sample by year of injection debut, we find among those starting since year 2000 i) a rise in average injection debut age of 10 years (25.6 versus 15.5 years); ii) a higher proportion with heroin smoking experience (74% versus 53%); and iii) a higher proportion having smoked heroin before injecting the drug (73% versus 16%), compared to the IDUs debuting before 1980. Consequently, the data suggest changes in drug use patterns, particularly heroin use, among recreational users and heavy drug users. So, in addition to an increase in the number of IDUs, it seems likely that the number of heroin smokers has risen too.NORSK SAMMENDRAG: Heroinrøyking og trender i bruk av heroin i NorgeFå mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4 sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970-tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det estimerte antallet sprøytemisbrukere.Det har vært lite fokus på heroinrøyking i Norge. Det er vesentlig mindre skadelig enn injisering av heroin, men kan øke faren for å rekruttere brukere til senere injeksjonsmisbruk.Om studienI studien er det gått gjennom data fra tre ulike kilder: spørreundersøkelser blant ungdom fra 15-20 år og unge voksne fra 21-30 år og intervjuer med sprøytemisbrukere. Alle undersøkelsene er foretatt i Oslo siden nye trender i bruk av rusmidler gjerne starter her.Bruk blant ungdom og unge voksneDet er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden 1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket stoffet, mens svært få bare har injisert det.Det har vært en svak økning i heroinbruken blant unge voksne, fra 1,1 til 1,6 prosent siden 1998. Andelen som har røyket heroin har imidlertid økt fra 0,3 prosent i 1998 til 1,5 prosent i 2006, mens det har vært en nedgang i andelen som har injisert stoffet. De fleste av brukerne (54 prosent) har bare røyket heroin noen få ganger.Økt debutalder for injiseringGjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet tidligere.Årsaker til økt heroinrøykingDet trolig mange grunner til økningen i heroinrøyking. Sterk nedgang i prisen på heroin gjør røyking økonomisk mulig. Fra 1990 har det vært en økning i såkalt rekreasjonsbruk av narkotika, og liberale holdninger er blitt mer utbredt. Innflytelsen fra utlandet der heroinrøyking har vært mer vanlig er nok også en årsak til økningen i Norge. http://hdl.handle.net/10143/111509 Title: Hard drug use in Norway<br/><br/>Authors: Amundsen, Ellen J.; Bretteville-Jensen, Anne Line<br/><br/>Abstract: SUMMARY:Background: Hard drug use has a variety of heavy personal, social and economic costs. Knowing the size of the hard drug use population, the types of drugs consumed and modes of consumption can help policy makers design better policies and facilitate decision making. Intravenous drug users constitute one subgroup of hard drug users. The aim of this article is to describe 1) how the prevalence of intravenous drug use is estimated in Norway and 2) how available data sources give insight about other types of hard drug use even though we can not estimate the true extent of such use. Some policy consequences are outlined. Methods/Materials: Overdose deaths and the mortality multiplier method were used to estimate the prevalence of intravenous drug users. Other materials were used to supply the picture of hard drug use in Norway.Results/Findings: The prevalence of intravenous drug users in Norway increased steadily from the early 1980s, peaked in 2001, decreased until 2003 and then stabilized. Heroin is the substance of choice of most hard drug users in Norway and injection is the preferred means of intake. Amphetamines are also injected or consumed in other ways, while heavy use of cocaine in the treatment population is low. The use of more than one substance is common. Conclusion: Preventing and reducing heroin injection is the main challenge facing Norwegian policy makers. Other drugs pose a problem as well. Wide availability of substitution treatment has a successful record of helping many former heroin users avoid heroin. The risk of relapsing remains high, however, and of dying after drop out or completion. Current knowledge of hard drug use is fragmented and improved monitoring of this high risk group should be prioritized.; NORSK SAMMENDRAG:Å forebygge og redusere injeksjon av heroin er fortsatt den største utfordringen på narkotikaområdet i Norge, selv om andre stoffer også utgjør et problem, konkluderes det i denne oppsummeringen av hva man vet om det tunge narkotikamisbruket i Norge.Heroin er vanligstTungt narkotikamisbruk omfatter jevnlig bruk av heroin, amfetamin eller kokain uansett inntaksmåte. Ulike studier viser at bruk av heroin er det vanligste stoffet og at den vanligste inntaksmåte er å injisere. Bruken av amfetaminer er mye lavere enn bruken av heroin i de fleste studier. Bruk av flere stoffer er vanlig.Et unntak er en studie blant innsatte i fengsel. Der rapporterte en større andel at de hadde brukt amfetamin enn heroin før fengsling. I samme studie rapporterte nesten en firedel at de hadde brukt kokain, og dette er et høyt tall i forhold til andre studier hvor kokain nesten ikke rapporteres.Prisfall og økt bruk av heroinSIRUS har siden 1993 intervjuet brukere ved sprøyteutdelingen i Oslo. I denne perioden har både brukerne og deres bruksmønster endret seg. Det gjennomsnittlige forbruket av heroin pr måned pr bruker har økt med over 50 prosent fra midt på 90-tallet til slutten av 00-tallet. Prisen på heroin har sunket med over 70 prosent i samme periode.Stabilt antall sprøytemisbrukereI 2007, som er det siste året det er komplette grunnlagsdata for SIRUS´ beregninger, var det mellom 8 600 og 12 600 sprøytemisbrukere i Norge. Tallet omfatter injisering av alle typer stoffer. Heroin er det vanligste stoffet som injiseres, men amfetamin forekommer også. Tallet har vært stabilt siden 2003.OverdosedødsfallSprøytemisbruket i Norge har store konsekvenser. Fra 1996 til 2007 har nesten 3 100 misbrukere dødd som følge av overdose. Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge høyt på statistikken over overdosedødsfall i befolkningen.Legemiddelassistert rehabilitering - LARDet høye antall pasienter i legemiddelassistert rehabilitering viser at mange tidligere heroinmisbrukere er blitt hjulpet. Nesten ti prosent avbrøt imidlertid slik behandling. Risikoen for dødsfall eller for tilbakefall til rusmiddelmisbruk etter at pasienter avsluttet behandlingen er høy.Ny kunnskap nødvendigMange forskere har bidratt til den kunnskap som er bygget opp ved å kartlegge ulike grupper av tunge narkotikamisbrukere. Kunnskapen er imidlertid fragmentert og det er behov for bedre kartlegging av denne høyrisikogruppen. http://hdl.handle.net/10143/110919 Title: Norsk rusmiddelforskning - styrt eller styrende<br/><br/>Authors: Baklien, Bergljot<br/><br/>Abstract: SAMMENDRAG: Bakgrunnen for Bakliens artikkel er en debatt om avkriminalisering av cannabis som startet høsten 2009. Her ble SIRUS anklaget for å ha vært unnvikende når det gjelder å ta tak i narkotikapolitiske spørsmål. Forklaringen skal være at norsk rusmiddelforskning er styrt og disiplinert av departementet.Mens de fleste andre samfunnsvitenskaplige institutter finansierer sin forskning gjennom å konkurrere om oppdrag eller utlysninger fra Forskningsrådet, har SIRUS en egen post på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Men å slutte fra finansieringsform til at rusforskningen er mer styrt enn annen samfunnsforskning, blir helt urimelig, hevder Baklien som selv har lang erfaring fra oppdragsforskning.Oppdragsfinansiert forskningOppdragsforskningen som dominerer andre deler av den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, er prosjektstyrt og problemstillingene er i hovedsak bestemt av den som er villig til å betale for prosjektet. Der går dessuten store deler av forskernes arbeidstid med til å svare på utlysninger fra oppdragsgiverne. Lydhørhet overfor oppdragsgivers ønsker er en forutsetning for å nå fram i konkurransen, i følge Baklien.Baklien framhever at grunnfinansieringen til SIRUS gjør at instituttet kan forholde seg friere til de temaene og problemene som til enhver tid er i departementets fokus. Den muliggjør også en langsiktighet i forskningen som ofte er vanskelig i oppdragssektoren. I den grad det trekkes fram konkrete forskningsbehov fra departementet, er det ofte videreføring av prosjekter som i utgangspunktet var forskerinitierte.Styrer forskningen politikken?Baklien diskuterer også et annet premiss i kritikken mot SIRUS: at dersom forskningen sier at cannabis bør avkriminaliseres, så ville også politikken sett annerledes ut.Til tross for koblingene mellom forvaltning og forskning, er de direkte linjene fra forskning til beslutninger og politikk sjeldne. Som annen samfunnsforskning konkurrerer rusmiddel-forskningen med andre kilder og andre virkelighetsbeskrivelser. Forskningsinnsatsen har derimot betydning ved at den påvirker dagsorden og måten man forstår og snakker om problemer på, hevder Baklien i artikkelen.I tidsskriftet står Bakliens artikkel sammen med en artikkel av Svanaug Fjær og en av Willy Pedersen som begge diskuterer forholdet mellom rusmiddelpolitikk og rusmiddelforskning. http://hdl.handle.net/10143/110895 Title: Limited cash flow on slot machines: Effects of prohibition of note acceptors on adolescent gambling behaviour<br/><br/>Authors: Hansen, Marianne; Rossow, Ingeborg<br/><br/>Abstract: SUMMARY: This study addresses the impact of prohibition of note acceptors on gambling behaviour and gambling problems among Norwegian adolescents. Data comprised school surveys at three time points; 2004 and 2005 (before intervention) and 2006 (after intervention). Net samples comprised 20.000 students aged 13–19 years at each data collection. Identical measures of gambling behaviour (gambling frequency and expenditures on slot machines) and indicators of problem gambling (SOGS-RA and Lie/Bet) were assessed at all three time points. No significant changes in gambling behaviour and problem gambling were observed in the period prior to the intervention, whereas slot machine gambling frequency was reduced by 20%, the proportion that gambled frequently on slot machines was reduced by 26%; overall gambling frequency was reduced by 10% and the proportion of problem gamblers (SOGS-RA 4+) was reduced by 20% after the intervention when controlling for potential confounders. It is suggested that these findings can be attributed to the removal of the note acceptors on slot machines.; NORSK SAMMENDRAG: Nedgang i pengespill og spilleproblemer blant unge etter seddelforbud på spilleautomater.Spill på spilleautomater har inntil nylig vært det pengespillet som har vært mest utbredt blant barn og unge i Norge. Første juli 2006 ble det innført forbud mot bruk av sedler på alle spilleautomater. Dette skyldtes blant annet bekymring knyttet til barn og unges pengespillvaner og behovet for å dempe det økende omfanget av pengespill i befolkningen. Forbudet innebar at man bare kunne benytte mynter og derfor også fikk avbrudd i spillet når myntene tok slutt. Selv om man kunne satse like mye penger per spill som tidligere, ble det likevel mer tungvint å spille.Om studienDenne studien har belyst i hvilken grad dette forbudet har hatt betydning for hvor mye og ofte norske ungdommer spiller pengespill – både på automater og ellers – og hvorvidt det har hatt betydning for omfanget av spilleproblemer blant ungdom.Data ble samlet inn i tre skoleundersøkelser med ett års mellomrom. Hver undersøkelse omfattet vel 20 000 ungdommer mellom 13 og 19 år. De to første undersøkelsene var i 2004 og 2005, før seddelinntak ble forbudt, og den siste i 2006, etter innføringen av forbudet.Ingen endring før forbudVed alle tre tidspunktene ble spillefrekvens og forbruk, sammen med indikatorer på spilleproblemer kartlagt. Det ble ikke observert noen signifikante endringer i spilleatferd og spilleproblemer i perioden før forbudet ble innført.Nedgang etter forbudEtter at seddelinntakene var fjernet ble spilleautomatfrekvensen redusert med 20 prosent. Andelen som spilte ukentlig eller oftere, gikk ned med 26 prosent og den totale spillefrekvensen for alle typer spill, gikk ned med 10 prosent. Andelen ungdommer med spilleproblemer (SOGS-RA 4+) gikk ned med 20 prosent. Endringene er beregnet etter å ha kontrollert for kjønn, alder og en mulig trend i spillemarkedet fra 2004 til 2005. Analysene peker derfor i retning av at nedgangen kan tilskrives forbudet av seddelinntak på pengespillautomatene. http://hdl.handle.net/10143/103487 Title: Narkotikastraffens verdiregnskap<br/><br/>Authors: Skjælaaen, Øystein<br/><br/>Abstract: NORSK SAMMENDRAG: Straff er påføring av lidelse og krever en moralsk begrunnelse. Skjælaaen drøfter i artikkelen om dagens strenge narkotikastraffer kan forsvares ut fra etiske teorier, og har et særlig fokus på teorier som legger vekt på handlingers konsekvenser.Skjælaaen konkluderer med at man ut fra et konsekvensetisk synspunkt må vurdere kritisk om nåværende straffepraksis innenfor narkotikafeltet er den beste. Lidelsene som straffebruken medfører, må ikke overskride lidelsene som avverges gjennom såkalte preventive effekter. Konsekvensetikken krever at en stadig gjør opp status for hva som totalt sett medfører de beste konsekvensene, og det kan stilles spørsmål ved om det er gjort i tilstrekkelig grad når det gjelder straff for narkotika. Når det ikke gjøres må de som er ansvarlige for praksisen, ut fra et konsekvensetisk synspunkt, stå til ansvar for at narkotikafeltet kunne vært et sted med mindre lidelse. http://hdl.handle.net/10143/103484 Title: Mortality among drug users after discharge from inpatient treatment: an 8-year prospective study.<br/><br/>Authors: Ravndal, Edle; Amundsen, Ellen J.<br/><br/>Abstract: BACKGROUND: Drug users who are leaving/completing inpatient medication-free treatment may, like drug users released from prison, have an elevated risk of dying from fatal overdoses. This is mainly explained by their low drug tolerance. METHODS: Two hundred and seventy-six drug users who had been admitted to 11 inpatient facilities in Norway, were followed prospectively after discharge from treatment during an 8-year period (1998-2006). The following instruments were used: EuropASI, SCL-25 and MCMI II. Information on deaths and causes of death were obtained from the National Death Register. RESULTS: A total of 36 deaths were registered after discharge from treatment during the observation period, of which 24 were classified as overdose deaths. During the first 4 weeks after discharge six persons died, yielding an unadjusted excess mortality of 15.7 (rate ratio) in this period (CI 5.3-38.3). All were dropouts and all deaths were classified as opiate overdoses. There was no significant association between time in index treatment and mortality after discharge, nor did any background characteristics correlate significantly with elevated mortality shortly after discharge. CONCLUSIONS: The elevated risk of dying from overdose within the first 4 weeks of leaving medication-free inpatient treatment is so dramatic that preventive measures should be taken. More studies from similar inpatient programmes are needed in order to obtain systematic knowledge about determinants of overdose deaths shortly after leaving treatment, and possible preventive measures. http://hdl.handle.net/10143/98494 Title: Skole, barnehage, barneverntjeneste - bilder av ”de andre” hindrer samarbeid<br/><br/>Authors: Baklien, Bergljot<br/><br/>Abstract: NORSK SAMMENDRAG: Barnevernet mottar få bekymringsmeldinger fra skoler og barnehager. Denne artikkelen går bakenfor spørsmålene om hvem som har skylden eller ansvaret, og ser på samarbeidsbarrierene, hva de består i, og hvordan de kan bygges ned.En kvalitativ studie blant lærere, barnehageansatte, helsesøstre og ansatte i barneverntjenesten, tyder på at de viktigste hindringene ligger aktørenes bilder av hverandre. Barnehageansatte og lærene sine oppfatninger av barnevern¬tjenesten var komplekse og til dels inkonsistente. På den ene siden ble det gjentatte ganger sagt at de gjør jo ikke noe, en melding havner bare i den store bunken. På den andre siden ble det også sagt at de gjør alt for mye, at konsekvensene av å melde bekymring kan være for dramatiske.Fortellingene var gjennomgående preget av en mangel på tillit. Skal flere barn som trenger det, får hjelp så tidlig som mulig, må skole og barnehage få erfaringer som øker barneverntjenestens tillitsverdighet. http://hdl.handle.net/10143/98431 Title: Chain of care for patients with intentional self-harm: an effective strategy to reduce suicide rates?<br/><br/>Authors: Rossow, Ingeborg; Mehlum, Lars; Gjertsen, Finn; Møller, Bjørn<br/><br/>Abstract: Chain of care for patients with intentional self-harm was important in the Norwegian national action plan to prevent suicide. In this study there were two aims: (1) to calculate the potential effects of chain of care on reducing suicide rates, and (2) to assess whether suicide rates decreased more in areas where chain of care had been implemented than in other areas. We observed no differences in changes in suicide rates between areas with and without the intervention. The calculated potential effects of chain of care on national suicide rates were very small, even under unrealistically favorable conditions.; NORSK SAMMENDRAG: Er behandlingskjede for pasienter med villet egenskade en effektiv strategi for å redusere selvmordsratene?Det å etablere en behandlingskjede for pasienter innlagt i sykehus etter selvmordsforsøk eller annen villet egenskade har vært en viktig strategi i den norske handlingsplanen for forebygging av selvmord. En behandlingskjede innebærer at pasienten følges opp av en eller flere behandlingsinstanser i inntil ett år etter sykehusoppholdet.Individrettet strategiStudien gir ingen belegg for at en slik individrettet risikostrategi er effektiv for å redusere selvmordsratene i befolkningen. SIRUS-forsker Ingeborg Rossow står sammen med Lars Mehlum, Finn Gjertsen og Bjørn Møller bak studien, som er publisert i tidsskriftet Suicide and Life-Threatening Behavior.Om studienForskerne har beregnet hvor stor den potensielle effekten av behandlingskjeder vil kunne være under ulike betingelser, og sammenliknet endringer i selvmordsrater i befolkningen i områder som har og ikke har innført behandlingskjede.Liten effektBeregningene av potensielle effekter viste at selv under urealistisk gunstige betingelser ville den forventete effekten på selvmordsrater være veldig liten. I tråd med dette viste også sammenlikningene av observerte selvmordsrater over tid at det ikke var noen forskjeller i endringene i selvmordsrater i områder som har og ikke har innført behandlingskjede. http://hdl.handle.net/10143/97664 Title: Alkoholpolitikken og opinionen. Endringer i befolkningens holdninger til alkoholpolitikken og oppfatninger om effekten av ulike virkemidler i perioden 2005-2009<br/><br/>Authors: Storvoll, Elisabet Esbjerg; Rossow, Ingeborg; Rise, Jostein<br/><br/>Abstract: NORSK SAMMENDRAG: SIRUS har laget rapporten på oppdrag av Helsedirektoratet. Den bygger på data fra seks befolkningsundersøkelser av personer over 20 år som Synovate har utført for direktoratet fra 2005 til 2009. Studien tyder på at oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk har økt de siste årene. Tidligere studier har vist samme tendens siden tusenårsskiftet.Endrete holdningerDet er færre som ønsker en mer liberal alkoholpolitikk i 2009 enn i 2005, selv om det fortsatt er et flertall som mener at vin bør selges i butikk (61 % mot 71 % i 2005) og at alkohol er for dyrt (59 % mot 75 % i 2005).På den annen side er det ikke lenger et flertall som mener at det er greit å smugle til eget forbruk (46 % mot 57 % i 2005). Bare 1 av 5 mener at det er for vanskelig å få kjøpt alkohol. Det er svært få som er enig at aldersgrensene er for høye (4 %) eller at dagens promillegrenser er for strenge (14 %).Oppfatninger om effektFra 2005 til 2009 har det vært en økning i andelen som tror at høye priser (fra 25 til 33 %), vinmonopolordningen (fra 31 til 40 %) og begrenset tilgjengelighet på utesteder (fra 35 til 46 %) i stor grad kan bidra til å begrense skadevirkningene av alkohol. Men det har vært en nedgang i andelen som tror at aldergrenser og promillegrenser er effektivt i så måte. Andelen som tror at foreldres grensesetting og informasjons- og holdningsskapende tiltak har slik effekt har vært stabil høyt.Gap mellom forskning og folks oppfatningerDet er fortsatt et stort gap mellom forskningen og folks oppfatninger om hva som har mest effekt for å begrense konsumet og skadevirkninger av alkohol. Forskning viser at høy pris og begrenset tilgjengelighet inkludert aldersgrenser og monopolordningen har god effekt, mens det er lite som tyder på at informasjons- og holdningsskapende arbeid har det.Kvinner og eldre mest restriktiveOppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk er størst blant kvinner, eldre, de med høyest utdanning og de som aldri eller sjelden drikker alkohol. De samme gruppene har også størst tro på at de alkoholpolitiske virkemidlene de ble spurt om, er effektive for å begrense skadevirkningene.Politikken allerede liberalisertRapporten peker på noen mulige forklaringer på at færre ønsker en mer liberal alkoholpolitikk. De siste tiårene har politikken allerede blitt liberalisert med langt flere vinmonopol og utesteder og utvidete salgs- og skjenketider. Økt kjøpekraft har gjort at alkohol relativt sett er billigere enn tidligere, og det kan ha redusert motstanden mot prisreguleringer.Alkoholforbruket har også økt betydelig de siste femten årene, og flere har kanskje opplevd alkoholens skyggesider. Det er også mulig at Helsedirektoratets alkoholkampanjer siden 2004 har bidratt til økt oppslutning om restriktive alkoholpolitiske virkemidler de siste årene.