http://hdl.handle.net/10143/11730 null Search the Channel search http://hera.helsebiblioteket.no/hera/simple-search http://hdl.handle.net/10143/197050 Title: Beregning av volum av et utvalg undersøkelser og prosedyrer i spesialisthelsetjenesten for nettstedet Fritt sykehusvalg Norge. Del 2: undersøkelser og ikke-kirurgiske prosedyrer.<br/><br/>Authors: Håheim, Lise Lund; Damgaard, Katrine; Kristoffersen, Doris Tove<br/><br/>Abstract: NORSK: BakgrunnNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har identifisert koder og utført beregning av volum for utførte undersøkelser og prosedyrer innen spesialisthelsetjenesten på oppdrag fra Helsedirektoratet. De beregnede volumtallene skal publiseres på Helsedirektoratets nettsted Fritt sykehusvalg Norge. Dette notatet omhandler del 2 av prosjektet og omfatter undersøkelser og ikke-kirurgiske prosedyrer. Del 1 omfattet kirurgiske prosedyrer og er beskrevet i et eget notat: http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/6625.cms.MetodeDatafiler fra Norsk pasientregister (NPR) for 2008 over alle innleggelser og polikliniske konsultasjoner ble brukt. Dataene var anonymisert, og valg av fagområder var i henhold til de fagområdene som nettstedet Fritt sykehusvalg Norge har. For å sikre at de foreslåtte kodene for datauttrekk til volumberegning av behandlingene gir et klinisk relevant resultat og presisjon i kodevalg bad Kunnskapssenteret aktuelle fagmiljøer kommentere valgene. Kodene som ble brukt var diagnosekoder (ICD-10-koder), medisinske og kliniske prosedyrekoder (fra NCMP og NCSP) og takster. DRG-koder var ikke spesifikke nok for vårt formål. For å sikre kvaliteten av de beregnede volumtallene sendte Helsedirektoratet tallene til sykehusene for kommentarer og sammenlikning med sykehusenes egne registreringer før de ble publisert på Fritt sykehusvalg Norge.ResultatDet er beregnet volum for 36 prosedyrer og undersøkelser innen 14 fagområder. For fem fagområder og én type undersøkelse var det ikke mulig å beregne volum.DiskusjonVolumtallene beskriver aktivitet i spesialisthelsetjenesten på flere fagområder som er i pasienters, ansattes og helselederes interesse. De er ikke knyttet opp mot resultater av undersøkelse eller behandling.Helsedirektoratet har gjennomført en høring ved sykehusene og har kommet fram til enkelte alternative koder. De alternative kodene er i Vedlegg B og i tabellene i Vedlegg A. http://hdl.handle.net/10143/197049 Title: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter i 2010<br/><br/>Authors: Norderhaug, Inger Natvig; Lindahl, Anne Karin; Mørland, Berit; Jamtvedt, Gro<br/><br/>Abstract: NORSK: Kunnskapssenteret publiserer for fjerde år på rad en rapport om forskningsbehov. Dette er forskningsbehov som er identifisert på problemstillinger som er ansett som viktige for beslutningstakere i norsk helsetjeneste. De identifiserte behovene representerer på ingen måte alle helsefaglige forskningsbehov i Norge, men er framkommet på basis av de spørsmålene Kunnskapssenteret har besvart og med de metodene vi benytter.Flere av Kunnskapssenterets HTA-rapporter (metodevurderinger) og systematiske oversikter konkluderer med at det er behov for gode randomiserte kontrollerte studier, med relevante utfallsmål, tilstrekkelig antall inkluderte pasienter og tilstrekkelig lang oppfølgningstid.Rusbehandling er et satsningsområde, og Kunnskapssenteret har konkludert med behov for relevant og robust forskning om konkrete tiltak for rusrehabilitering i rapportene om forskningsbehov fra 2009, 2010 og nå også i 2011.Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene skal kunne overta enkelte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, særlig i oppfølgning av pasienter med kroniske sykdommer. To av Kunnskapssenterets rapporter fra 2010 trekker fram behov for studier som tar opp spørsmål knyttet til samhandling.Forebygging av sykdom har høy prioritet, og det finnes flere relevante tiltak. Likevel er det behov for mer kunnskap om effekter av tiltak for røykeslutt og for å fremme fysisk aktivitet. Her framheves også behov for norske studier på hvordan skolehelsetjenesten kan benyttes i forebyggende arbeid for barn og unge.Kunnskapssenteret anbefalte at det bør gjennomføres en studie som sammenlignet to aktuelle screeningmetoder for kolorektalkreft (undersøkelse av okkult blod i avføring og sigmoidoskopi). En slik studie er allerede under planlegging.Det fremmes en rekke tiltak for å bedre pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten, men forskningsgrunnlaget er til dels mangelfullt. Kunnskapssenteret konkluderte både i 2009 og 2010 med at det er behov for å stimulere til gode studier som evaluerer slike tiltak.På legemiddelområdet etterlyses studier med direkte sammenligning av ulike legemidler, samt studier som følger bivirkninger over tid. Det er også behov for studier som vurderer tiltak for sikrere legemiddelbruk.Kommentar og konklusjonNasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sammenfatter forskning om effekt av tiltak i helsetjenesten på spørsmål som er viktige for beslutningstakere i norsk helsetjeneste. Arbeidsmåten avdekker også områder hvor vi mangler kunnskap, og hvor vi trenger mer forskning. Gjennom denne rapporten er de identifiserte kunnskapshullene fra våre systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2010 gjort tilgjengelig blant annet for dem som har ansvar for tildeling av forskningsmidler.Også ved andre systematiske prosesser, som for eksempel utforming av nasjonale retningslinjer, vil områder der det er kunnskapshull bli tydelige. Men det finnes i dag ingen samkjøring av disse prosessene eller en enhetlig oversikt over forskningsbehov på problemstillinger som er viktig for beslutningstakere i norsk helsetjeneste . http://hdl.handle.net/10143/196849 Title: Utprøving av mini-HTA i Helse Vest RHF<br/><br/>Authors: Arentz-Hansen, Helene; Ormstad, Sari Susanna; Hamidi, Vida; Juvet, Lene Kristine; Fure, Brynjar; Norderhaug, Inger Natvig<br/><br/>Abstract: Norsk: Vi har utviklet en norsk versjon av skjema og system for mini-HTA og testet dette ved to sykehus i Helse Vest RHF. Seks nye metoder ble evaluert ved bruk av mini-HTA-skjemaet, hvorav fire ble ferdigstilt og to delvis ferdigstilt. Basert på evalueringen vil vi konkludere med at det bearbeidete skjemaet for mini-HTA kan tas i bruk, selv om ytterligere forbedringer kan bli nødvendig. Når det gjelder selve systemet for å ta i bruk mini-HTA, vil vi fremheve følgende elementer som viktige å vurdere ved en permanent innføring av mini-HTA i helsetjenesten: Forankre systemet i ledelsen Etablere lokale ressursgrupper for støttefunksjoner med bibliotekar, helseøkonom og person med kompetanse innen kunnskapshådtering (HTA) Etablere en nasjonal ressursgruppe som kan koordinere arbeidet med mini-HTA, yte metodestøtte og gi opplæring til lokale ressursgrupper Sørge for en tydelig arbeidsfordeling ved utarbeidelsen av en mini-HTA Definere hvor omfattende en mini-HTA bør være både med hensyn til innhold og tidsbruk Etablere gode rutiner for fagfellevurdering av ferdigstilte mini-HTA skjemaer Sikre god informasjon og tydelig kommunikasjon rundt formålet med mini-HTA og etablere et undervisningstilbud for mini-HTA Etablere en nasjonal database for publisering av pågående og ferdigstilte mini-HTA skjema. MedNytt er en egnet database for dette formålet Klarlegge hvilken rolle mini-HTA skal ha i beslutningsprosessene lokalt på sykehusene Definere retningslinjer for når det er aktuelt å gjøre en mini-HTA lokalt og kriterier til hvilke metoder som skal løftes til nasjonalt nivå Mini-HTA kan også anvendes ved utfasing av eksisterende metoder, men for dette bør det lages et eget skjema som er mer tilpasset dette formåletI oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene for 2011 legger Helse- og omsorgsdepartementet opp til at mini-HTA skal innføres i helsetjenesten. Erfaringene fra denne pilottesten vil være et viktig bidrag i denne prosessen. http://hdl.handle.net/10143/194609 Title: Utvikling av metode for å måle erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen<br/><br/>Authors: Iversen, Hilde Hestad; Kjøllesdal, Johanne Gran<br/><br/>Abstract: NORSK: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal i 2011─2012 gjennomføre en nasjonal brukererfaringsundersøkelse innenfor svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen i Norge. Det ble i forkant av den nasjonale undersøkelsen gjennomført et utviklingsprosjekt der formålet var å utvikle metodiske instrumenter og datainnsamlingsopplegg.Vi gjennomførte innledningsvis en litteraturgjennomgang. Formålet var å undersøke hva som fantes av nasjonale undersøkelser og validerte, relevante instrumenter med fokus på brukererfaringer og tilfredshet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, samt innhente informasjon om en rekke andre metodiske problemstillinger. Det ble etablert en referansegruppe som ga viktige innspill underveis i utviklingsarbeidet. Vi gjennomførte også kvalitative intervjuer med kvinner og partnere for å øke kunnskapen om hva som er viktig for brukere av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.På bakgrunn av litteraturgjennomgangen, kvalitative intervjuer og innspill fra referansegruppen utviklet vi to spørreskjemaer; det ene med fokus på kvinners erfaringer, det andre rettet mot partneres erfaringer. Spørreskjemaene ble deretter testet på henholdsvis kvinner og partnere. På bakgrunn av testingen ble skjemaene justert før vi gjennomførte en postal og elektronisk pilotundersøkelse ved Akershus universitetssykehus. Etter fullført datainnsamling ble resultatene analysert og måleinstrumentene testet.Denne rapporten beskriver utviklingsarbeidet som ble gjennomført i forkant av den nasjonale undersøkelsen. Resultatene fra pilotundersøkelsen er oppsummert i en egen rapport (Iversen et al., 2011), og indikerte at mindre justeringer var hensiktsmessig før spørreskjemaet kunne anvendes i den nasjonale undersøkelsen. Innsamlingsmodellen fungerte tilfredsstillende; ENGLISH: Development of a method to measure experiences of pregnancy-, birth- and postnatal careNorwegian Knowledge Centre for the Health Services will conduct a national user experience survey in pregnancy-, birth- and postnatal care in Norway in 2011␣2012. Prior to the national survey a development project was carried out. The aim was to develop measurement instruments and methods of data collection.Initially we conducted a literature review. The purpose was to identify existing national surveys and validated, relevant measurement instruments, focusing on user experience and satisfaction with pregnancy-, birth- and postnatal care, as well as obtain information about a number of other methodological issues. A group was established to provide contributions from external experts. We also conducted qualitative interviews with women and partners to increase knowledge about what is important for the users of pregnancy-, birth- and postnatal care.Based on the literature review, qualitative interviews and contributions from the expert group, we developed two questionnaires, one focusing on women's experiences, the other addressing partners' experiences. The questionnaires were tested on women and partners, respectively. Minor adjustments were made in both questionnaires before we conducted a postal and electronic pilot survey at Akershus University Hospital. After the data collection, results were analyzed and the measurement instruments were tested.This report describes the development work that was carried out prior to the national survey. The results from the pilot survey are summarized in a separate report (Iversen et al., 2011), and indicated that minor adjustments were appropriate before the questionnaire could be used in the national survey. The model for data collection worked satisfactorily. http://hdl.handle.net/10143/193509 Title: Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov<br/><br/>Authors: Fønhus, Marita Sporstøl; Brurberg, Kjetil Gundro; Kirkehei, Ingvild; Strøm, Vegard; Reinar, Liv Merete<br/><br/>Abstract: NORSK: BakgrunnI barne- og ungdomsårene legges grunnlaget for et fysisk aktivt liv og god helse. Funksjonsnedsettelse kan redusere barn og unges deltakelse i daglige aktiviteter og på viktige samfunnsarenaer. Fysisk trening har åpenbare positive effekter på helse og funksjon. I denne rapporten søker vi å besvare om fysisk trening også kan bidra til økt aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. Med ”aktivitet” forstår vi hvordan barnet utfører oppgaver og handlinger mens ”deltakelse” er barnets engasjement i ulike livssituasjoner.Vi inkluderte åtte systematiske oversikter om effekt av fysisk trening på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov. De inkluderte systematiske oversiktene rapporterer i liten grad deltakelse som utfallsmål.Hovedfunn•Det er usikkert om kondisjonstrening har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese eller leukemi.•Det er usikkert om styrketrening, repeterende treningsøvelser eller terapiridning har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese.•Det er usikkert om trening på tredemølle har effekt på aktivitet hos barn og unge med cerebral parese, barn med Downs syndrom eller barn og unge som har gjennomgått hemisfærektomi.•Det er usikkert om vannaktiviteter har effekt på deltakelse hos barn og unge med cerebral parese.Dokumentasjonen var av lav eller svært lav kvalitet. Det betyr ikke at fysisk trening ikke har effekt på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov, men at det er usikkert om resultatene er til å stole på.; ENGLISH: BackgroundThe basis for a physically active life and good health is established duringchildhood and adolescence. Disability in children may reduce participationin daily activities and important social arenas. Obviously,physical training has positive effects on health and function. The aimof this report is to summarize the effectiveness of physical training onactivity and participation among children and young people with habilitationneeds. “Activity” is a child’s performance of tasks and actionswhile "participation" is its involvement in different life situations.We included eight systematic reviews that aim to answer our question.Participation is seldom reported as an outcome in the included systematicreviews.Key messages The effectiveness of cardiorespiratory training on acitivity amongchildren and young people with cerebral palsy or leukemia isuncertain. The effectiveness of strength training, functional training ortherapeutic horesback riding on acitivity in children and youngpeople with cerebral palsy is uncertain. The effectiveness of treadmill training on activity among childrenand young people with cerebral palsy, Down syndrome or childrenand young people that have undergone hemospherectomy isuncertain. The effectiveness of aquatic programs on participation amongchildren and young people with cerebral palsy is uncertain.The quality of the evidence is low or very low. This means that wecannot rule out the possibility that physical training is effective onactivity and participation among children and young people withhabilitation needs, but that it is uncertain if the results are reliable. http://hdl.handle.net/10143/193108 Title: Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat<br/><br/>Authors: Kirkehei, Ingvild; Myrhaug, Hilde Tinderholt; Garm, Ninna; Simonsen, Eva; Wie, Ona Bø<br/><br/>Abstract: NORSK: Omkring 90 til 95 % av døve barn i Norge får tilbud om cochleaimplantat (CI) i ett eller begge ører. CI er et avansert høreapparat som hjelper barna med å oppfatte lyd. Foreldre til barn med CI må ta stilling til hvilken kommunikasjonsform barna skal bruke. I Norge står valget hovedsakelig mellom tre tilnærminger: bruk av både talespråk og tegnspråk (tospråklig kommunikasjon), talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene (oral kommunikasjon).Formålet med denne systematiske oversikten har vært å oppsummere nyere studier som vurderer effekten av å få opplæring i og på talespråk og tegnspråk, talespråk med tegnstøtte eller talespråk alene. Vi har også inkludert studier på totalkommunikasjon, en kommunikasjonsform som brukes i USA og som inneholder ulike elementer av tale, tegnstøtte eller tegnspråk. Vi har sett på barn som har fått CI innen fylte tre år og vi har ønsket å besvare følgende spørsmål: Hvilken effekt har valgt kommunikasjonsform på barnas lyd- og talegjenkjennelse, taleproduksjon, språkforståelse, språkproduksjon, sosiale deltagelse, livskvalitet og eventuelle andre utfall?Det er usikkert hvilken effekt talespråk alene, talespråk med tegnstøtte, totalkommunikasjon eller bruk av både talespråk og tegnspråk har på barn som har fått innoperert CI innen fylte tre år. Vi fant fire studier som sammenlignet totalkommunikasjon med talespråk alene. Kvaliteten på dokumentasjonen var svært lav, og funnene kan ha begrenset overføringsverdi til norske forhold. Vi fant ingen studier på barn som brukte både talespråk og tegnspråk og heller ingen studier som målte barnas livskvalitet eller sosiale deltagelse. http://hdl.handle.net/10143/193106 Title: Foretaksprosjektet: Mot kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten<br/><br/>Authors: Vandvik, Per Olav; Eiring, Øystein<br/><br/>Abstract: NORSK: Kunnskapsbasert praksis er å integrere forskningskunnskap med kliniskekspertise og pasientens verdier og preferanser. Kunnskapssenteret fikk i2005 forespørsel fra Helse Øst RHF om støtte til bedre kunnskapshåndteringi spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten oppsummerer resultater fraForetaksprosjektet, et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og SykehusetInnlandet HF. Vi gir eksempler på eksisterende systemer og verktøy forkunnskapsbasert praksis og presenterer våre erfaringer fra arbeid medkunnskapsbasert praksis innen et rammeverk med fire hovedområder:Kompetanse, organisering, teknologisk infrastruktur og verktøy for kunnskapsstøtte. Nye og bedre verktøy og systemer for kunnskapsstøtte kan gihelsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap. Helsebiblioteket (www.helsebiblioteket.no) er en portal forhelsearbeidere med fri tilgang til retningslinjer, tidsskrifter ogdatabaser. Kunnskapspyramiden (6 S-modellen) kan hjelpe helsearbeidere til åforstå hvor de enkelt kan finne gyldig, forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsraffineriet McMaster PLUS identifiserer nye, viktige studierog serverer disse som e-postvarsler eller gjennom en egen søkemotor. Vårt forslag til rammeverk for kunnskapsbasert praksis, basert på erfaringerfra Sykehuset Innlandet, beskriver et stort behov for kompetanseheving,organisasjonsendring i eget foretak, bedre teknologi og verktøy forkunnskapsstøtte. Kompetanseheving er mulig blant annet gjennom nettkursetwww.kunnskapsbasertpraksis.no, arbeidsfiler for klinisk integrertloering, loerebøker og ulike kurs. Like viktig som forankring i toppledelse, strategidokumenter og budsjetter lokale initiativ i sykehusene som involverer klinikere med fagligengasjement ("ildsjeler) og mellomledere. Arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget i fagprosedyrer ernybrottsarbeid som samler helseforetakene i et nasjonalt nettverk. Målrettet og omfattende nasjonal og regional innsats er nødvendig for åimplementere kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten.; ENGLISH: Evidence-based clinical practice (EBCP) combines application of current bestresearch evidence with clinical expertise and attention to patients' values andpreferences. Based on a collaborative project between the Norwegian KnowledgeCentre for the Health Services and Innlandet Hospital Trust we presentexamples of existing systems and tools for EBCP and a framework for implementationof EBCP in Norwegian hospitals. Health personnel can access an increasing number of informationresources online. The resources noted below are among the best forconveniently providing current best research evidence and guidelines.- The Norwegian Electronic Health Library(www.helsebiblioteket.no) is a web-portal for health personnel withfree access to EBCP- textbooks, guidelines, databases and 3000journals in full-text.- The Knowledge Pyramid (6 S model) conceptualizes where andhow to find pre-appraised research evidence and recommendationsto inform decisions in clinical practice.- The knowledge refinery McMaster PLUS identifies new, relevantand pre-appraised studies, available through a federated search inthe Knowledge Pyramid or as evidence feeds (e-mail alerts). Four years of practical work with EBCP in a non-academic hospital trustsuggests optimal implementation of EBCP will require a change in cultureand organisational structure, increased competence, improved ITinfrastructure and better information resources at the point of care. Increased competence in EBCP can be achieved through the websitewww.kunnskapsbasertpraksis.no, textbooks, workshops and customizedlibrary services in hospitals. Appropriate bottom-up initiatives from frontline clinicians and their localleaders, support from top leaders, strategic documents and allocation ofresources budgets can all facilitate EBCP. Targeted and adequately powered national and regional efforts areneeded to increase the uptake of EBCP in Norwegian hospitals. http://hdl.handle.net/10143/193191 Title: Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av<br/><br/>Authors: Lauvrak, Vigdis; Jeppesen, Elisabeth; Norderhaug, Inger Natvig<br/><br/>Abstract: NORSK: For å vurdere effekt av infeksjonsforebyggende tiltak ved innsetting av totalproteser i hofte har vi søkt etter og gjennomgått relevante systematiske oversikter og kunnskapsbaserte retningslinjer. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter av høy til middels kvalitet. Vi fant ingen kunnskapsbaserte retningslinjer om forebygging av infeksjon særskilt for innsetting av totalprotese i hofte, leddproteser eller ortopediske operasjoner. Vi inkluderte imidlertid en engelsk retningslinje om infeksjonsforebygging ved kirurgi.Vi trakk følgende hovedkonklusjoner: •Forebygging med antbiotika kan redusere infeksjon etter innsetting av totalproteser i hofte. •Bruk av vakumdren etter operasjon påvirker trolig ikke, eller i liten grad, antallet infeksjoner etter innsetting av totalproteser i hofte. •For minimal invasiv kirurgi, valg av type implantat, ventilasjon, behandlingslinjer, søm sammenlignet med metallklemme (sutur versus agraff) og nedtrapping av cellegiften metotrexat var det ikke grunnlag for å konkludere om infeksjonsforebyggende effekt ved innsetting av totalprotese i hofte. •Gjennomgang av retningslinjen ga ingen henvisninger til studier som særskilt omfattet innsetting av totalprotese i hofte.Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger om infeksjonsforebyggende tiltak ved innsetting av totalproteser i hofte vil i stor grad være basert på forskningsresultater fra andre pasientgrupper, på resultater fra registre, på klinisk erfaring og på kunnskap om årsakssammenhenger. Nye studier kan endre konklusjonene.; ENGLISH: 1-page key messagesWe have evaluated the level of evidence related to infection control measures in total hip replacement (arthroplasty) based on relevant systematic reviews and evidence-based guidelines. We included eight systematic reviews. We found no evidence based guidelines on hip arthroplasty, arthroplasty or orthopaedic surgery, but we included one guideline on infection control in general surgery. The following major conclusions were drawn:• Systemic prophylaxis with antibiotics may reduce the number of infections in total hip arthroplasty•Closed suction wound drainage probably has no, or very low impact on the number of infections associated with total hip arthroplasty•For minimally invasive surgery, choice of prosthesis, ventilation, clinical pathways, suture versus staples, and reduction of methotrexate, we were unable to conclude regarding infection control in total hip arthroplasty•Based on the included guideline we found no references to studies fo-cusing on infection control and hip arthroplasty Recommendations on infection control measures in total hip arthroplasty, need to a large extent to rely on transferability of evidence from other patient populations, analysis of results from registries, expert opinions as well as knowledge about causality. New research may alter the conclusions. http://hdl.handle.net/10143/193189 Title: Thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery<br/><br/>Authors: Ringerike, Tove; Hamidi, Vida; Hagen, Gunhild; Reikvam, Åsmund; Klemp, Marianne<br/><br/>Abstract: ENGLISH: 1-page key messagesDue to a high risk of thromboembolism in patients undergoing major orthopaedic surgery it has become standard practice to give thromboprophylactic treatment to these patients. Pharmaceutical interventions with or without addition of mechanical methods are recommended.This project, commissioned by Helse Bergen HF Ortopedisk klinikk, examined thromboprophylaxis with rivaroxaban or dabigatran compared with low-molecular weight heparins (LMWH, i.e. enoxaparin and dalteparin) with regard to efficacy, safety and cost-effectiveness in patients undergoing elective total hip or knee replacement surgery. We conducted a systematic review of the literature and made cost-effectiveness analyses based on a model that calculated quality-adjusted life years and life time costs.The main findings were that:•We did not find statistically significant differences between dabigatran and enoxaparin for mortality, pulmonary embolism, deep vein thrombosis or major bleeding. The quality of the evidence ranged from very low to moderate.•For rivaroxaban compared with enoxaparin we found statistically a significant reduction in deep vein thrombosis, but also a trend towards increased risk of major bleeding. For mortality and pulmonary embolism there were no statistically significant differences between treatments. The quality of the evidence ranged from very low to moderate.•Our results indicate a great uncertainty regarding which strategy is the most cost-effective. However, rivaroxaban and enoxaparin had a slightly higher probability of being cost-effective alternatives for patients undergoing total hip or knee replacement, respectively.•The results of our model analysis of the uncertainty surrounding each group of parameters indicated that more research on efficacy data would have the greatest impact on reducing decision uncertainty. http://hdl.handle.net/10143/193095 Title: Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft<br/><br/>Authors: Jeppesen, Elisabeth; Juvet, Lene Kristine<br/><br/>Abstract: NORSK: Mer enn én av tre pasienter med kreft benytter seg av en eller annen form for komplementær eller alternativ behandling (KAM). For å støtte Kreftforeningens informasjonsarbeid om slik behandling har Kunnskapssenteret utarbeidet en systematisk oversikt om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling.Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten. Når pasienter bruker alternativ behandling i tillegg til behandlingen de får på sykehuset, kalles dette komplementær behandling.Vi søkte etter systematiske oversikter om effekten og sikkerheten ved ulike komplementære og alternative behandlingsmetoder for personer med ulike kreftsykdommer. Vi inkluderte 39 systematiske oversikter for følgende tiltak: Vitaminer og mineraler, kosttilskudd, ulike typer urter (også farmakologisk framstilte), akupunktur, soneterapi (refleksologi), massasje, aromaterapi, hypnose, homøopati, tradisjonell kinesisk medisin og ulike kropp-og-sjel-metoder.Basert på forskningsdokumentasjonen må vi konkludere med at det med få unntak ikke er vist effekt av komplementær og alternativ behandling hos pasienter med kreft. For noen av de alternative behandlingsmetodene er det dokumentert bivirkninger.Det foreligger mange studier og systematiske oversikter som har vurdert effekt og sikkerhet ved ulike alternative og komplementære behandlingsmetoder for pasienter med kreft. Imidlertid er det lav kvalitet på forskningsdokumentasjonen for de fleste tiltakene. Det skyldes dels at studiene er små, dels at det innenfor alternativ medisin ikke har vært tradisjon for å følge robuste forskningsmetoder.Det er behov for flere randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid som er lang nok til å vurdere effekten av alternativ behandling. Når det gjelder sikkerhet, bør det vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre store nye studier med tiltak som har vist alvorlige bivirkninger.